Alexis Carrel, fransk-amerikansk lege. Etter utdannelse i Frankrike arbeidet Carrel fra 1904 til sin død i USA ved Rockefeller-instituttet. 1908 lyktes det ham å transplantere organer, 1910 viste han at blodårer kunne fryses ned og oppbevares for senere transplantasjoner, og samme år gjorde han interessante forsøk med dyrking av overlevende dyriske vev. Carrel utarbeidet en behandlingsmåte for infiserte sår, spyling med den såkalte Dakins væske. 1912 fikk han Nobelprisen i medisin. Carrel konstruerte sammen med oberst Charles Lindbergh det «kunstige hjerte» for tilførsel av blod til uttatte, levende organer, som derved kunne holdes levende en tid. Under den annen verdenskrig bodde Carrel i Frankrike, hvor han opprettet det psykologiske forskningsinstitutt Institut de l'homme i Paris. Utgav Man, the Unknown (på norsk: Mennesket, det ukjente, 1937) og The Culture of Organs (1938).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.