Alexandria har alltid spilt en viktig rolle i kultur- og handelsutviklingen. Byen ble grunnlagt av Aleksander den store år 331 f.Kr.; etter tradisjonen ble han også gravlagt her. Alexandria var regelmessig anlagt, med gater som skar hverandre i rette vinkler. Under ptolemaierne ble Alexandria Egypts hovedstad og i løpet av kort tid en av verdens rikeste og mest praktfulle byer. Befolkningen bestod foruten egyptere av grekere og jøder. De sistnevnte spilte en stor rolle i byens handelsliv, og de gikk over til å tale gresk.

På grunn av sin beliggenhet drev Alexandria en meget vidstrakt handel; hit kom produkter fra Europa, Asia og Afrika. Men særlig viktig ble byen som eksporthavn for korn. Både Roma og senere Konstantinopel var avhengige av korntilførselen fra Egypt. Det utviklet seg samtidig en stor industri; særlig var byens glassvarer og papir (papyrus) berømt. Kunst og vitenskap blomstret, især filologi, astronomi og matematikk. Praktfulle bygninger smykket byen; foruten templer, de kongelige palasser og fyrtårnet (se Faros) fantes et museum, bygd av Ptolemaios 2. Det var et kongelig rikt utstyrt institutt, hvor lærde menn hadde fritt underhold og kunne arbeide i det kgl. bibliotek, oldtidens største, hvor den greske, egyptiske og jødiske litteratur var samlet. Tradisjonen om at dette biblioteket brant i 47 f.Kr., da Caesar ble beleiret i slottet, er neppe troverdig. Men på 200- og 300-tallet e.Kr. gikk biblioteket omtrent fullstendig til grunne (se Aleksandrinske bibliotek).

Kristendommen fikk tidlig fast fot i Alexandria. Gnostikernes sekt hadde sitt sete der. Byen ble et sentrum for den eldste kristelige teologi. I tiden etter den tyrkiske erobring (1517) lå Alexandria nede, inntil byen under Muhammad Ali begynte å ta seg opp. Av dens gamle storhet og prakt er bare få ruiner tilbake.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.