Alexander Sutherland Neill

Faktaboks

Alexander Sutherland Neill

A.S. Neill

Født
17. oktober 1893, Forfar, Scotland
Død
23. september 1973, Aldeburgh, England

Alexander Sutherland Neill var en britisk (skotsk) reformpedagog. Neill grunnla og drev han sin egen kontroversielle skole Summerhill med utstrakt selvstyre for elevene. Skoleeksperimentet fikk innflytelse på progressiv pedagogikk i USA, Storbritannia og andre europeiske land i 1920-30 årene og senere i 1960-70 årene. Summerhill var en inspirasjonskilde til opprettelsen av Forsøksgymnas i Oslo (1967-2004) og Bærum (1969-82).

Biografi

Som elev hadde Neill liten interesse for skolearbeid. Han mislikte den strenge skotske skolen, men arbeidet likevel fra 14 års alder som lærerassistent. Han tok lærerutdannelse ved Universitetet i Edinburgh i 1912, og ble deretter rektor ved en skole i Gretna, Skottland. Neill hevdet at hans fremste mentor var den amerikanske læreren Homer Lane som var rektor ved skolen Little Commonwealth i Dorset, England (1912-18). I 1921 arbeidet Neill ved en progressiv skole i Dresden, Tyskland. Neill kom tilbake til England i 1924 og grunnla skolen Summerhill som fortsatt er i drift. Hans bok om Summerhill (1960) gjorde forfatteren internasjonalt kjent og boken ble hyppig lest i skolekritiske miljøer.

Reformskolen Summerhill

Et faglig utgangspunkt for Neill var varianter av idéer fra psykoanalyse, men hans praktiske lærergjerning var like mye basert på en blanding av intuisjon og prøving og feiling. All undervisning skulle være basert på frivillighet fra elevene. Neill var helt uinteressert i hva lærere og elever holdt på med i klasserommet. Læring var uavhengig av undervisning, hevdet Neill, og derfor var det også uten betydning hvilken faglig bakgrunn lærere hadde. Den eneste avgjørende betingelsen for læring var at elevene selv bestemte hva de ville gjøre, og at de gjennomførte læringsprosjekter på egen hånd uten innblanding fra læreren.

Voksne skulle ifølge Neill ikke blande seg inn i barns oppvekst, men nøye seg med å legge til rette for barns frie utfoldelse. Barn som fikk være i fred, ville naturlig utvikle seg til lykkelige mennesker. Barn måtte få fritt utløp for sine følelser og sin seksualitet for å kunne bli lykkelige. Det kunne best skje hvis voksne lot barn være i fred.

Neill avviste ikke bare streng autoritetsutøvelse fra voksne, men var like kritisk til myk autoritet som ble anbefalt av progressive pedagoger. Han kritiserte tradisjonelle skoler for å legge for mye vekt på boklig kunnskap og intellektuelle ferdigheter. Løsningen etter Neills oppfatning var å satse mer på følelsesmessig utvikling.

Pedagogisk idégrunnlag

Neill bygget sitt menneskesyn på Freuds idéer om at undertrykt seksualitet var en hovedhindring for menneskers harmoniske utvikling. Han trodde også på Wilhelms Reichs påstander om kosmisk energi og at utslipp av seksuell energi førte til lykke. Neill var ikke autorisert terapeut, men ga timer til elever for få fjernet blokkeringer for energi.

Idéhistorisk er Neills tankeverden også preget av arven fra Rousseau der barns utvikling best skjer uten innblanding fra voksne. Skylden for at barn opplevde mangel på lykke og interesse for skolen plasserte Neill i omgivelsene.

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg