Aleksej Tolstoj var en russisk forfatter. Etter først å ha avvist revolusjonen og emigrert til Berlin, vendte han 1923 tilbake til Russland og ble en av sovjetsregimets mest lojale forfattere. Han mottok Stalinprisen tre ganger.

Tolstoj studerte matematikk i St. Petersburg og Leipzig, men avbrøt studiet for å vie seg til litteraturen. Han debuterte med to diktsamlinger, Lyrikk (Lirika, 1907) og Bak blå elver (Za sinnimi rekami, 1908), men gikk snart over til å skrive fortellinger og romaner. I sine første novellesamlinger, Originaler (Tsjudaki, 1910) og Den halte godseier (Khromoj barin, 1912) skildret han den deklasserte adel. I emigrasjon etter revolusjonen kom blant annet den sjarmerende, selvbiografiske Nikitas barndom (Detstvo Nikity, 1921).

I Berlin sluttet Tolstoj seg etter hvert til en gruppe emigranter som aksepterte bolsjevikregimet, og i 1923 vendte han tilbake til Russland. Han ble en av sovjetlitteraturens fremste representanter, blant annet med den store romantrilogien Lidelsens vei (Khozjdenie po mukam, 1921–41), som skildrer de intellektuelles holdning under revolusjonen og borgerkrigen. Boken ble revidert i flere omganger for å tilfredsstille tidens ideologiske føringer.

Tolstoj skrev i mange sjangre. Den første tiden i Russland ga han ut flere science fiction-romaner, blant annet Aelita (1923). Senere skrev han Peter den første (Petr Pervyj, 1929–45), en av sovjetlitteraturens betydeligste historiske romaner, og skuespill med historisk forankring, som Ivan den grusomme (Ivan Groznyj, 1942–43). Mange av verkene hans er filmatisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.