Aleksej Remizov var en russisk prosaforfatter.
Remizov studerte matematikk og fysikk ved Moskva Statsuniversitet. Som 20-åring ble han arrestert for å ha deltatt i studentdemonstrasjoner og forvist til Vologda i Nord-Russland. Mens han var forvist, begynte han å skrive fortellinger, og han var også lidenskapelig opptatt av russisk språk, blant annet gjennom innsamling av ordspråk. I 1905 vendte han tilbake fra forvisningen og slo seg ned i St. Petersburg, der han ble del av det litterære liv og publiserte fortellinger, en roman og stiliserte legender og mysteriespill.
I 1921 emigrerte Remizov, først til Berlin, siden til Paris (1923), der han bodde frem til sin død.
Remizov er en av russisk litteraturs mest originale prosaforfattere. Hans prosa inneholder både symbolistiske og ekspresjonistiske elementer, og i sine stiliserte etterligninger av gammelrussisk legendediktning praktiserte han den fremmedgjøringen som formalistene var så opptatt av i sin litteraturteori.
Blant hans mange verker kan nevnes Fortellingen om Ivan Semjonovitsj Stratilatov (Povest o Ivane Semjonovitsje Stratilatove, 1909), legendesamlingen Tungress (Trava-Murava 1920), trilogien På blå mark (V pole blakitnom), Olja og I rosenglans (V rozovom bleske, 1922–1952) og selvbiografien Med klippede øyne (Podstrizjennymi glazami, 1951).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.