Aleksandr Radisjtsjev

Aleksandr Radisjtsjev var en russisk embetsmann, liberal filosof og forfatter.

Som 17-åring var han en av de tolv lovende unge menn Katarina den Store sendte til Leipzig for å studere jus. Hans karriere ble brått avbrutt da han i 1790 med sensurens tillatelse publiserte Reise fra Petersburg til Moskva (Putesjestvije iz Peterburga v Moskvu). Her skildret han livet i samtidens Russland fra en kritisk synsvinkel inspirert av fransk opplysningsfilosofi og frimurernes idealer. Radisjtsjev var særlig kritisk til livegenskapet og adelens makt. I boken fremstiller han bøndene som «fanger i sitt eget fedreland» som har potensialet til å bli «sønner av sitt eget fedreland».

Katarina den Store var i utgangspunktet en tilhenger av opplysningstiden, men som en reaksjon på den franske revolusjon ble hun bekymret for monarkiets stilling og skeptisk til sosial kritikk. Utgivelsen av Reise fra Petersburg til Moskva gjorde at Radisjtsjev falt i unåde hos Katarina og han ble dømt til døden. Dommen ble senere omgjort og han ble forvist til Sibir. Han kom tilbake til europeisk Russland i 1797 under Paul 1, og ble tatt inn i statstjenesten i 1801 under Aleksander 1.