Etter innføringen av et nytt presidentembete i 1994 ble Lukasjenko valgt til landets første president. Lukasjenko satte umiddelbart i gang med å reversere de økonomiske reformene og å gjeninnføre en sovjetisk planøkonomi med priskontroll og sterk statlig regulering. Han ønsket også å tone ned det belarusiske nasjonale prosjektet. I 1995 organiserte han en folkeavstemning som førte til at de nye belarusiske statssymbolene ble erstattet med sovjetiske (men uten hammer og sigd), og at russisk ble sidestilt med belarusisk som statsspråk.
Lukasjenkos politikk ble møtt med sterk opposisjon i parlamentet. For å utmanøvrere parlamentet gjennomførte Lukasjenko i 1996 en ny folkeavstemning om endringer i grunnloven. På denne måten fikk Lukasjenko forlenget sin inneværende embetsperiode til 2001 og rett til å oppløse parlamentet. Det øverste sovjet ble deretter erstattet av et håndplukket, Lukasjenko-lojalt parlament. Måten folkeavstemningen ble gjennomført på, førte til at USA og EU nektet å anerkjenne det nye parlamentet som legitimt. Forholdet til Vesten ble ytterligere forverret etter at Lukasjenko i 1998 kastet ut en rekke vestlige ambassadører fra deres respektive residenser. Da Lukasjenko i 2002 utviste OSSE-delegasjonen fra Minsk, førte dette til at USA og EU utstedte innreiseforbud for Lukasjenko. Samtidig har han bevart et tradisjonelt fiendebilde av Vesten og kommet med kraftige retoriske utspill i forbindelse med Kosovo-krisen og krigen i Irak.
Lukasjenko hadde fra 2000-tallet en suveren posisjon i belarusisk politikk og vant samtlige presidentvalg i første valgrunde, med solid margin. I 2001 fikk han 77 prosent av stemmene, i 2006 fikk han 84 prosent, i 2010 fikk han 80 prosent, i 2015 fikk han 83 prosent og i 2020 fikk han 80 prosent. Alle valgene har blitt kritisert av OSSE for ikke å leve opp til internasjonale standarder. Parallelt med parlamentsvalget i 2004 ble det gjennomført en folkeavstemning om å fjerne begrensningen på to embetsperioder for presidenten. Etter at dette forslaget ble vedtatt (offisielt stemte 77 prosent for), ble det åpnet for at Lukasjenko kunne stille til valg for en tredje presidentperiode i 2006.
Etter 2000 har Lukasjenkos store utenrikspolitiske utfordring vært å balansere de tette relasjonene med Russland med ønsket om å sikre Belarus uavhengighet. Landet har nytt godt av billige råvarer og gunstige tollavtaler med Russland, men Lukasjenko har vært mindre entusiastisk når Russland har gått til militære aksjoner i nabolandene. Blant annet har Belarus under Lukasjenkos ledelse nølt med å anerkjenne innlemmelsen av Krim-halvøya i Russland.
Lukasjenko kom under sterkt press i etterkant av presidentvalget i 2020, da opposisjonen mobiliserte til store demonstrasjoner mot valgfusk. Demonstrasjonene var de største i landets historie som selvstendig land, men Lukasjenko klarte etter hvert å få kontroll på situasjonen gjennom utstrakt bruk av vold mot demonstrantene og arrestasjoner. I løpet av høsten 2020 ble flere mennesker drept etter sammenstøt med politi, flere titusener ble arrestert og tallet på politiske fanger ble mangedoblet. Den harde undertrykkelsen av Lukasjenkos politiske motstandere skapte reaksjoner i Vesten og førte til omfattende sanksjoner, også mot Lukasjenko personlig. Etter valget er ikke Lukasjenko lenger anerkjent av EU, Storbritannia, USA eller Norge som rettmessig president i Belarus.
Russlands krig mot Ukraina i februar 2022 ga Lukasjenko nye utfordringer. Belarus hadde i tiden før krigen brøt ut gitt Russland adgang til å bruke belarusiske militærbaser i forbindelse med militærøvelser og den spente situasjonen mellom Russland og vestlige makter. Da Russland angrep Ukraina gjorde de også det fra belarusisk territorium og trakk dermed Belarus inn i konflikten. Lukasjenko uttalte senere at ingen hadde konsultert ham om dette før angrepet fant sted. Samtidig understreket han at belarusiske styrker ikke deltok i krigen.
Kommentarer (1)
skrev Martin Paulsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.