Aleksandr Blok

Aleksandr Blok var en russisk forfatter og den viktigste representanten for russisk symbolisme.

Blok begynte først på et studium i rettsvitenskap, men gikk senere over til å studere russisk historie og filologi. Bloks tidlige diktning er inspirert av filosofen Vladimir Solovjovs sofiologi. Han skrev fra 1898 syklusene Ante Lucem og Dikt om den skjønne dame (Stikhi o Prekrasnoj Dame, i utvalg 1904, fullstendig utgivelse 1911), der han gjengir sin mystiske kontakt med det guddommelige i form av det «evig kvinnelige», symbolisert i diktenes «skjønne dame». Fra 1903 opphører kontakten. Den «skjønne dame» blir gatepiken i det berømte diktet Den ukjente (Neznakomka, 1906), det «evig kvinnelige» får et demonisk aspekt. Storbyen og dens ulykkelige mennesker, rusen og lidenskapenes stormer er motivene i hans lyrikk 1904–1916. Hertil kommer hans nye kjærlighet, Russland, som typisk nok også opptrer i kvinnelig skikkelse.

Blok hilste revolusjonen med begeistring, men ble snart skuffet i sine eskatologiske forventninger. Under en intens inspirasjonsbølge 1918 skrev han De tolv (Dvenadtsat) og Skyterne (Skify). I De tolv skildres tolv rødegardister som marsjerer i snøfokk og storm gjennom Petersburgs gater. Foran dem går en Kristus med hvite roser i yndig krans rundt hodet og med blodrød fane, en blanding av art nouveau og bolsjevisme. Lenins undertrykkelse av Februar-revolusjonen ble en tragedie for Blok, og han forstummet da han ikke lenger hørte revolusjonens «musikk».

Han skrev også flere symbolistiske dramaer, blant annet Skjebnens sang (Pesnja sudby, 1908) og Rosen og korset (Roza i krest, 1912). Bloks dikt er tonesatt av blant andre Dmitrij Sjostakovitsj.