Aleksander Romanovitsj Lurija var en nevropsykolog fra Sovjetunionen. Lurija var professor i psykologi ved Statsuniversitetet i Moskva, senere leder for Institutt for nevropsykologi samme sted. Han var påvirket av blant annet sin lærer L. S. Vygotskij og forsket på språkvansker og talens betydning for psykisk utvikling.
Under den andre verdenskrig utførte Lurija banebrytende, hjernekirurgisk forskning. Han bidro også til et nytt rammeverk for forståelse av hjernens organisering av mentale prosesser. Dette gjorde han med utgangspunkt i Vygotskiansk psykologi, det vil si med fokus på de mentale funksjoners kulturhistoriske opprinnelse og medierte struktur.
Aleksander Lurija kan betraktes som en grunnlegger av klinisk nevropsykologi. Han beskrev sentrale nevropsykologiske syndromer relatert til blant annet subkortikale strukturer (primært venstre hjernehalvdel), samt dypere strukturer som ligger langs midtlinjen. Lurija viet særlig oppmerksomhet til studiet av det såkalte temporallappsyndromet.
Lurijas forskning kan beskrives som utpreget tverrfaglig, både empirisk og teoretisk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.