Aleksander Janneus var konge av Judea og yppersteprest. Han regjerte cirka 103–76 fvt. Aleksander var sønn av Johanan Hyrkanus og var som sine forgjengere av makkabeerslekten opptatt av å utvide landets grenser. Ifølge den jødiske historikeren Josefus Flavius erobret Aleksander Janneus hele kystområdet fra Dor (dagens Caesaria) til Gaza, samt deler av Negevørkenen og store deler av Moab. I nord innlemmet han både Golanhøydene og Gilead, et område på østsiden av elven Jordan. Flere angrep fra nabolandene ble avverget.
I religiøse anliggender samarbeidet Aleksander Janneus med saddukeerne, mens fariseerne ble motarbeidet og tvunget ut av ledende posisjoner. Hans hensynsløse oppførsel og hans åpenhet for hellenistisk innflytelse førte til sterk motstand fra både folket og fra de fariseiske rabbinerne. Ifølge Josefus ble Aleksander direkte mobbet av sine motstandere under feiringen av løvehyttefesten (sukkot). De skal ha bombardert ham med små sitrusfrukter, etrogim. Motstanden førte til en borgerkrig, der begge parter søkte hjelp hos utenforstående.
Mot slutten av sitt liv inngikk Aleksander Janneus flere avtaler med fariseerne, men først under hans enke og senere dronning Salome Aleksandra, fikk fariseerne sin makt tilbake, og landet fikk en periode med fred.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.