Alda Merini, italiensk poet. Debuterte i 1953 med diktsamlingen La presenza di Orfo og har siden skrevet lyrikk, prosa og aforismer. Noen utpreget folkelig lyriker var Merini ikke, men hun fikk raskt en betydningsfull plass i italiensk litterær offentlighet. Forfattere som Giorgio Manganelli, Salvatore Quasimodo og Pier Paolo Pasolini lot seg alle inspirere av hennes visjonære, improviserte og sterkt erotisk ladede kjærlighetslyrikk med mystisk-religiøse undertoner.

Alda Merinis diktning dreier seg i all hovedsak om hennes erfaringer som psykiatrisk pasient i perioden fra 1964 til slutten av 70-tallet. Etter tjue års stillhet ga hun i 1986 ut L’altra verità. Diario di una diversa. Her skildrer hun tiden som pasient og galskapens betydning for den kreative skriveprosessen.

Da hun døde i 2009, omtalte daværende president Giorgio Napolitano henne som en inspirerende og opplyst poet. Merini var gjennom en årrekke den italienske forfatterforeningens kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Diktsamlingen La volpe e il sipario (1997) foreligger i norsk oversettelse (Reven og sceneteppet, Solum, 2008).

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.