Alda Merini, italiensk poet. Debuterte i 1953 med diktsamlingen La presenza di Orfo og har siden skrevet lyrikk, prosa og aforismer. Noen utpreget folkelig lyriker var Merini ikke, men hun fikk raskt en betydningsfull plass i italiensk litterær offentlighet. Forfattere som Giorgio Manganelli, Salvatore Quasimodo og Pier Paolo Pasolini lot seg alle inspirere av hennes visjonære, improviserte og sterkt erotisk ladede kjærlighetslyrikk med mystisk-religiøse undertoner.

Alda Merinis diktning dreier seg i all hovedsak om hennes erfaringer som psykiatrisk pasient i perioden fra 1964 til slutten av 70-tallet. Etter tjue års stillhet ga hun i 1986 ut L’altra verità. Diario di una diversa. Her skildrer hun tiden som pasient og galskapens betydning for den kreative skriveprosessen.

Da hun døde i 2009, omtalte daværende president Giorgio Napolitano henne som en inspirerende og opplyst poet. Merini var gjennom en årrekke den italienske forfatterforeningens kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Diktsamlingen La volpe e il sipario (1997) foreligger i norsk oversettelse (Reven og sceneteppet, Solum, 2008).

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.