Alcide De Gasperi, italiensk politiker (kristelig-demokrat), Italias statsminister 1945–53. De Gasperi var født i Trentino i det daværende Østerrike-Ungarn. Medlem av parlamentet i Wien 1911 som representant for det klerikale parti. Da Sør-Tirol 1919 tilfalt Italia, ble De Gasperi en av lederne for det kristelig-demokratiske partiet Partito Popolare Italiano, og 1921 medlem av parlamentet. I 1926 dømt til fire års fengsel for antifascistisk virksomhet.

Etter 1½ års fengselsopphold kom han fri og ble bibliotekar i Vatikanet. De Gasperi var under den annen verdenskrig sentral da det illegale kristelig-demokratisk partiet Democrazia Cristiana ble dannet. Ved frigjøringen ble han minister uten portefølje i Bononis regjering juni–desember 1944, utenriksminister desember 1944–desember 1945; deretter statsminister i en samlingsregjering og samtidig utenriksminister til februar 1947. Under de urolige politiske forhold måtte han 8 ganger omdanne sin regjering i tidsrommet 1945–53. Fra 1951 til valgene 1953 var De Gasperi også utenriksminister. I 1953 ble han valgt til generalsekretær i sitt parti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.