Alcide De Gasperi, italiensk politiker (kristelig-demokrat), Italias statsminister 1945–53. De Gasperi var født i Trentino i det daværende Østerrike-Ungarn. Medlem av parlamentet i Wien 1911 som representant for det klerikale parti. Da Sør-Tirol 1919 tilfalt Italia, ble De Gasperi en av lederne for det kristelig-demokratiske partiet Partito Popolare Italiano, og 1921 medlem av parlamentet. I 1926 dømt til fire års fengsel for antifascistisk virksomhet.

Etter 1½ års fengselsopphold kom han fri og ble bibliotekar i Vatikanet. De Gasperi var under den annen verdenskrig sentral da det illegale kristelig-demokratisk partiet Democrazia Cristiana ble dannet. Ved frigjøringen ble han minister uten portefølje i Bononis regjering juni–desember 1944, utenriksminister desember 1944–desember 1945; deretter statsminister i en samlingsregjering og samtidig utenriksminister til februar 1947. Under de urolige politiske forhold måtte han 8 ganger omdanne sin regjering i tidsrommet 1945–53. Fra 1951 til valgene 1953 var De Gasperi også utenriksminister. I 1953 ble han valgt til generalsekretær i sitt parti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.