Alcide De Gasperi var en italiensk politiker, medlem av de kristeligdemokratiske partiene Partito Popolare Italiano og Democrazia cristiana. Har var Italias statsminister fra 1945 til 1953.
De Gasperi var født i Trentino i det daværende Østerrike-Ungarn. Han ble medlem av parlamentet i Wien 1911 som representant for det klerikale partiet. Da Sør-Tirol 1919 tilfalt Italia, ble De Gasperi en av lederne for det kristelig-demokratiske partiet Partito Popolare Italiano, og i 1921 medlem av parlamentet. I 1926 ble han dømt til fire års fengsel for antifascistisk virksomhet.
Etter 1½ års fengselsopphold kom han fri og ble bibliotekar i Vatikanet. De Gasperi var under andre verdenskrig sentral da det illegale kristelig-demokratisk partiet Democrazia Cristiana ble dannet. Ved frigjøringen ble han minister uten portefølje i Bononis regjering juni–desember 1944, utenriksminister desember 1944–desember 1945; deretter statsminister i en samlingsregjering og samtidig utenriksminister til februar 1947. Under de urolige politiske forholdene i perioden fra 1945 til 1953 måtte han åtte ganger omdanne sin regjering. Fra 1951 til valgene i 1953 var De Gasperi også utenriksminister. I 1953 ble han valgt til generalsekretær i sitt parti.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.