Alberta (provins i Canada)

Den sørøstlige delen av Alberta tilhører det nordamerikanske sletteområdet og består av et fruktbart og åpent gressland (prærie). Den nordlige delen dekkes av store barskoger. Grensen mot sørvest dannes av Rocky Mountains. Her finnes flere topper på over 3000 meter over havet, høyest er Mount Columbia (3747 meter over havet). Store deler av Rocky Mountains' østskråninger er fredet som nasjonalparker (Jasper, Banff).

I sørøst, cirka 100 km nord for Medicine Hat, ligger Dinosaur Provincial Park med dinosaurfossiler som er cirka 75 millioner år gamle. Parken står på UNESCOs verdensarvliste.

Klimaet er kontinentalt med varme somre og kalde vintre. Mesteparten av nedbøren faller i sommerhalvåret. Alberta er Canadas solrikeste provins, men den har også størst antall tornadoer, gjennomsnittlig 15 per år.

Den etniske sammensetningen er variert. 21,8 prosent regner sitt opphav som helt eller delvis kanadisk (2011). Deretter følger engelsk, tysk, skotsk og irsk. 8,4 prosent har øst- eller sørasiatisk opprinnelse. Andelen som identifiserer seg som urfolk er 5,8 prosent (116 670 som hører til nordamerikanske urfolk, 96 870 métiser og 0,1 prosent inuitter, 2011). 4,3 prosent (152 645) regner sitt opphav som helt eller delvis norsk.

Befolkningen er siden 1990 i rask vekst grunnet tilflytting fra andre deler av Canada. Provinsen er likevel fremdeles svært tynt befolket. 81 prosent av befolkningen er urban (2011). De største byene er Calgary og Edmonton, som til sammen danner den såkalte Calgary-Edmonton-korridoren, som med 74,2 prosent av Albertas befolkning (2011) er en av Canadas raskest voksende byregioner.

Alberta har store naturressurser. Provinsen står for mesteparten av Canadas havre- og byggproduksjon, og er nest størst i hveteproduksjon. Alberta er også størst med hensyn til storfe- og sauehold. De store skogene er utgangspunkt for en betydelig trevareindustri. Størst økonomisk betydning har imidlertid olje og naturgass. Siden det store oljefunnet i Leduc i 1947, har provinsen opplevd en sterk økonomisk vekst. Alberta står for mesteparten av Canadas petroleumsproduksjon og halvparten av landets kullproduksjon. I nord finnes store forekomster av oljesand som ikke er fullt utnyttet. Industrien domineres av nærings- og nytelsesmiddelproduksjon, petroleumsraffinering, metall-, tre- og kjemisk industri. Nyere vekstindustri er informasjonsteknologi med blant annet stor produksjon av telekommunikasjonsutstyr. Turisme er en viktig inntektskilde med blant annet naturopplevelser, festivaler og skisport. Alberta har størst bruttonasjonalprodukt av Canadas provinser.

Området har vært bebodd av mennesker i mer enn ti tusen år. Den sørlige delen av Alberta tilhørte Rupert's Land, som i 1760 ble gitt til Hudson's Bay Company. Stasjoner for pelshandel ble etablert ved de store elvene fra 1783. Rupert's Land ble i 1869 slått sammen med North Western Territories under navnet Northwest Territories.

Etter at området kom inn under Canada, økte den europeiske koloniseringen sterkt. I 1901 hadde Alberta bare 73 000 innbyggere. Jernbanebygging og tildeling av gratis og billig land førte til at Albertas innbyggertall i 1911 hadde økt til 374 000; de fleste innflytterne kom fra det østlige Canada. Alberta fikk utvidet arealet og fikk status som provins i 1905.

Etter at olje ble oppdaget i Turner Valley i 1914, økte Calgarys befolkning sterkt. Olje og naturgass ble også funnet en rekke andre steder og ga Alberta økonomisk vekst. I juni 2013 var det katastrofale flommer i Albertas sørlige halvdel og i 2016 førte skogbrann til at mer enn 80 000 innbyggere ble evakuert.

• Canadas geografi
• Canadas historie
• Canadas politiske system
• Økonomi og næringsliv i Canada

• Albertas provinsmyndigheter