I 1942 ble han utnevnt til direktør for American Museum of Natural History (AMNH) i New York. Parr fortsatte som direktør i 17 år, til 1959, da han gikk av for å bli seniorforsker ved museet. 1968 fikk han tittelen «director emeritus».
Som museumsdirektør formulerte Parr hensikten med et museum slik: «Vi må bli kvitt 'dødt sirkus'-innstillingen og gjøre naturhistoriske museer til oppkvikkende kunnskapsteatre som reduserer den stadig bredere kløften mellom forskerne og offentligheten. Den menneskelige viten må forenkles til de greiest forståelige uttrykk. Det som er viktig, må gjøres fascinerende, slik at man ikke bare aksepterer det fascinerendes betydning. Vekten må legges mer på fortolkning enn på selve presentasjonen. Museets innhold må ikke bare være intellektuelt, men også pent, for det pene har sin egen verdi, uansett om det øker den faktiske kunnskap eller ikke.»
Han hevdet at det er et museums oppgave både å stimulere og holde på sitt publikums interesse, og 1954 innførte AMNH – som det første museum i USA – Guideaphone, en bærbar museumsfører i form av en kombinert hodetelefon/radiomottaker som formidlet forklaringer monter for monter gjennom seks av museets utstillingshaller.
Parr var særlig opptatt av å lage utstillinger som på en dynamisk måte viste sammenhengen mellom de ulike «kreftene» i naturen og menneskets plass i dette bildet. Han mente også at museer kan hjelpe mennesker med å forstå seg selv i forhold til andre av Jordens folk, ved å vise at «menneskets problemer og anstrengelser i hovedsak er de samme overalt».
I AMNHs årsrapport for 1947 skrev han: «Det må være en av museets oppgaver å studere og formidle hvordan vi kan både verne og utnytte naturen og de naturressurser som vi alle er avhengige av», og han ville virkeliggjøre dette målet bl.a. gjennom de nye utstillingshallene som var under oppførelse. I hans direktørtid innviet museet flere nye samlinger, bl.a. Sanford Memorial Hall of the Biology of Birds (1948), Whitney Memorial Hall of Oceanic Birds (1953), Hall of North American Mammals (1954) og Hall of American Forests (1958).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.