Albert Cossery

Cosserys første roman var La Maison de la mort certaine (1944, Huset for en sikker død). I sentrum for handlingen står en leiegård i Kairo og menneskene som bor i den. Gården er gammel og falleferdig: likevel er beboerne glade i huset sitt, og de gjør motstand når gårdeieren ønsker å presse leieprisene opp for å renovere det. Boken ble først utgitt i Kairo. I 1947 sørget Albert Camus for at den også kom ut i Alger, noe som gjorde den tilgjengelig for lesere i hele det franske språkområdet .

Cosserys neste roman var Les Fainéants dans la vallée fertile (1948, Dagdriverne i den fruktbare dalen), som han senere omarbeidet til et teaterstykke og som også er blitt filmet. Romanen handler først og fremst om tre brødre som forsøker å ordne livene sine slik at de kan leve mest mulig makelig. Men idyllen blir brutt når deres far, som er enkemann, gifter seg på nytt med en meget foretaksom ung dame. Det er ikke minst denne boken kritikerne har lagt vekt på når de har hevdet at Cosserys romaner av og til har et visst anti-feministisk preg.

Mendiants et orgueilleux, 1955 (Tiggere og hovmodige), regnes som Cosserys mest kjente roman. Boken har to hovedpersoner: En tidligere universitetsprofessor i filosofi som har valgt å leve som tigger for å unnslippe statusjaget ved sin tidligere arbeidsplass. Og en politimann som tror på rettferdigheten, men\ enda mer på personlig suksess. Fortellingen har trekk til felles med kriminalromanen, men intrigen er langt fra det viktigste i denne boken. Det mest vesentlige er det fargerike persongalleriet som Cossery skildrer med både ironi og tolerant menneskekunnskap.

La violence et la dérision (1964, Voldsomhet og latterliggjøring) er den første av Cosserys bøker der handlingen ikke foregår i Kairo, men i et oppdiktet land i Midtøsten. Den regnes blant de mest underholdende av romanene hans. Hovedpersonen er en diktator; en mann som er svært narraktig, men likevel så mektig at det er vanskelig for motstanderne hans å kjempe åpent mot ham. Derfor organiserer de en kampanje for å latterliggjøre ham, og selv om de ikke på denne måten makter å få ham fjernet, klarer de i hvert fall å skape en atmosfære av fremtidstro og håp i et land med lite frihet.

Handlingen i Un complot de salttimbanques (1975, En sammensvergelse av gjøglere) foregår også i et oppdiktet land i den arabiske verden. Hovedpersonen er en ung mann som har studert i Europa. Etter å ha mottatt sitt vitnemål, vil han ta livet med ro. Men i et land med en autoritær styreform blir en slik holdning sett på som mistenkelig, og det varer ikke lenge før den fredelige anarkisten befinner seg i makthavernes søkelys og blir motstandskjemper nærmest mot sin vilje

I Une anbition dans le désert (1984, Ærgjerrighet i ørkenen foregår handlingen flere steder i Midt-Østen; blant annet i Bagdad. Miljøet er derfor annerledes i denne boken sammenliknet med hans tidligere romaner. Men tematikken er velkjent: Også her er det overdreven ambisjon og foretaksomhet som blir latterliggjort.

I Les Couleurs de l'infamie (1999, Vanærens farger) er handlingen igjen lagt til Kairo, og på nytt er helten en tyv som helst stjeler fra de rike og mektige. Men her oppdager tyven ved et tilfelle at et av hans offer er mannen som har ansvaret for at en nybygget leiegård har rast sammen på grunn av dårlig arbeid, og at mange liv derfor har gått tapt. Her får korrupsjonen enda mer alvorlige følger enn den har fått i noen av Cosserys tidligere bøker. Derfor har enkelte kritikere drøftet om Cosserys siste romaner inneholder en form for oppgjør med den uengasjerte holdningen som er så typisk for de de tidligere romanene hans.

For Les Couleurs de l'infamie fikk Cossery Le Prix Méditerrannée, en pris som tildeles årets beste franskspråklige roman med emne hentet fra Middelhavsområdet . Han fikk også en rekke andre litterære utmerkelser gjennom sin karriere.

Cosserys samlede verker kom ut i to bind i 2005. Bøkene hans er blitt oversatt til en rekke språk; blant annet finnes alle i engelsk utgave. Flere av dem er filmet. Filmantiseringen av Les Fainéants dans la vallée fertile vant i 1978 førstepris på filmfestivalen i Locarno (Sveits).

Cossery huskes ikke minst for sitt elegante vidd og sin skarpe satire. Disse egenskapene har gjort at mange har kalt ham for Nilens Voltaire og pekt på alle likhetene mellom ham og den franske opplysningsfilosofen. Men Voltaire var opptatt av at forfatteren og filosofen måtte engasjere seg i samfunnet og kjempe aktivt mot urett og løgn. Hos Cossery derimot forenes i langt større grad en aktiv og en passiv livsholdning.