Dagens AQIM har sin bakgrunn fra den algeriske borgerkrigen tidlig på 1990-tallet, etter en splittelse i den salafi-jihadistiske opprørsgruppen Groupe islamique armé (GIA) i 1998, hvorpå AQIMS forløper Groupe salafiste pour la prédiction et le combat (GSPC) ble dannet.
GIA begynte sine væpnede aksjoner mot algeriske myndigheter da sistnevnte avlyste valgene i 1992 for å unngå at islamistpartiet Front Islamique du Salut (FIS) kom til makten. I motsetning til FIS, var GIA prinsipielt mot demokrati og valg. GIA mente at jihad var eneste middel som kunne etablere en islamsk stat i Algerie. Bestående av algeriske jihadister og hjemkomne fremmedkrigere fra Afghanistan, nøt gruppa stor støtte i den algeriske befolkningen i starten av borgerkrigen.
Denne støtten ble gradvis svekket da GIA fokuserte mer på maktkampen mot FIS sin væpnede ving L'Armée islamique du salut (AIS) enn mot de algeriske myndightene. GIA utviklet seg også i stadig mer hensynsløs retning og gjennomførte stadig flere angrep mot sivilbefolkningen i Algerie. Denne volden nådde toppen i 1994-1995. I 1997 erklærte GIAs andre leder Antar Zouabri takfir (ekskommunikasjon) mot hele den algeriske befolkningen som åpnet opp for storstilte massakre.
Utbrytergruppen GSPC avviste også demokrati og valg som salafi-jihadister. Likevel avviste gruppa og dens leder Hassan Hattab GIAs massakrer mot sivilbefolkningen og erklærte at de kun kom til å angripe algeriske sikkerhetsstyrker. Spørsmålet om vold og hvem som var legitime mål fortsatte dermed å splitte den algeriske jihadistbevegelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.