Akustisk demping

Artikkelstart

Akustisk demping eller attenuasjon er det fenomenet at intensiteten i en lydbølge som forplanter seg i et medium (gass, væske eller fast stoff), avtar ettersom avstanden til kilden øker. Dempingen skyldes i hovedsak spredning av lydfeltet i tillegg til visse fysiske fenomen i forplantnigsmediet.

Faktaboks

Også kjent som
attenuasjon engelsk attenuation

Etterhvert som en lydbølge brer seg utover, vil energien fordeles over et stadig større areal. Lydintensiteten, som er energi per flateenhet, vil derfor avta. Dette omtales som geometrisk spredning.

Det forekommer dessuten en viss spreding av lydfeltet på grunn av inhomogeniteter (ujevnheter) i forplantningsmediet. Slike inhomogeniteter kan skyldes temperaturgradienter, tetthetsendringer eller andre forhold som påvirker lydhastigheten og bølgeutbredelsen. Inhomogenitetene fører til refleksjon og diffraksjon av deler av lydbølgen. Eksempler på slike inhomogeniteter er gassbobler i vann eller vanndampmolekyler i luft.

Noe energi går også tapt på grunn av absorpsjon i selve forplantningsmediet. Absorpsjonen er gitt av mediets fysiske egenskaper som viskositet, friksjon, varmeledning og relaksasjon.

De aller fleste fenomenene som gir akustisk demping, er frekvensavhengige. Høye frekvenser dempes mer enn lave frekvenser. Lyd i det hørbare frekvensområdet, som har gått over store avstander, vil derfor kunne oppleves som lavfrekvent buldring. Typiske eksempel er lyden fra tordenvær eller fra en utendørskonsert på lang avstand.

Når man skal tallfeste akustisk demping, skilles det gjerne mellom demping på grunn av geometrisk spredning og en rest som er summen av alle de andre dempingsfenomenene. Restdempingen oppgis som oftest i desibel pr kilometer. For hørbar lyd i vanlig luft (1 atmosfære trykk) er restdempingen i området 0,1 – 10 dB/km.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg