Aksum var et mektig kongedømme ca. år 400 f.Kr.–650 e.Kr. Så tidlig som i det sjuende århundre f.Kr. kom det bølger med semittiske innvandrere fra Yemen over Rødehavet til dagens Eritrea. Ca. år 300 f.Kr. hadde deres bosetting innover i høylandet lagt grunnen for et ekspanderende rike, som ble kalt Aksum-kongedømmet etter hovedstaden Aksum. Den aksumittiske hovedstaden var et sentrum for handelen med elfenben fra det afrikanske innland, sammen med havnebyen Adulis. Etter en rekke kriger la Aksum-kongene under seg mange mindre stater og forente de forskjellige semittisk-talende gruppene i Nord-Etiopia. Aksum-riket strakte seg vestover til Nilen, hvor Kusj-riket fikk sitt dødsstøt av det fremvoksende Aksum. Fra det andre til det femte århundre var Aksum-riket den viktigste stat i Rødehavsområdet, og samtidig med landevinningene foregikk en viktig kulturell utvikling som har satt spor etter seg helt til det moderne Etiopia. Bl.a. ble det utviklet et eget skriftspråk, ge'ez.De nære båndene til det bysantinske rike førte til at kristendommen ble gjort til statsreligion i Aksum etter kong Ezanas kristning i 333. Flere ganger gjorde de aksumittiske kongene erobringstokter over havet og la områder i Sør-Arabia under sin trone. Det siste av slike korstog mot Arabia fant sted under kong Ella-Askebas i 525. Han erobret deler av den arabiske halvøy, og hans stattholder ledet et angrep mot Mekka i 570, samme år som Muhammed ble født. Etter dette begynte Aksums nedgangstid. Arabiske erobringstokter la under seg kysten, og Aksum ble isolert fra dets kristne forbundsfeller i nord. Aksums storhetstid ble avløst av et nytt rike i Etiopia, Abyssinia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.