Aksel Agerby

Som komponist markerte Agerby seg mest med mindre sanger og korkomposisjoner. Mest kjent er melodien til Jeppe Aakjærs «Jeg er havren» fra samlingen «Rugens Sange» av Jeppe Aakjær, en sang som er blitt del av kjernerepertoaret blant danske sanger. Som melodi består «Jeg er havren» av en enkel, men svært melodiøs sangbar tonerekke. Harmonikken er enkel, men uttrykksfull og tilpasset det tekstlige innholdet. Agerby komponerte i tillegg noen få instrumentale kammermusikk-komposisjoner.

Agerby var utdannet som pianist og organist fra Det kongelige blindeinstituttet og Københavns organistskole. Han studerte også klaver med pianisten Dagmar Bendix (1868–1954). Fra 1921 var han organist ved Københavns Begravelsesvæsen og fra 1930 til sin død var han organist også i Brønshøj kirke.

Agerbys store betydning skyldes ikke minst fordi han viste seg som en meget energisk og karismatisk formann i Det Unge Tonekunstnerselskab (DUT). Han var formann i DUT fra 1929 til sin død. Karakteristisk for hans formannskap var at han hadde sterke meninger og at han hadde egenskapen å få ting utrettet. Hans innflytelse var avgjørende for å sikre yngre danske komponisters innflytelse på dansk statlig kulturpolitikk. Agerby stod også bak sammenslåingen av Unge Tonekunstneres Selskab og foreningen Ny Musik, som var en konkurrerende forening. Sammenslåingen ga som resultat DUT i 1931.

Agerbys arbeid resulterte også i et samarbeid med Dansk Koncertforening og dens orkestervirksomhet hvilket ytterligere medførte dannelsen av Unge Tonekunstneres Orkester (UTO). Agerbys arbeid i UTO førte til viktige konsertvirksomheter i tillegg til at UTO ble et viktig utdannelsessted for unge utøvende musikere. Agerbys arbeid fikk også etablert Unge Tonekunstneres Fond som sørget for økonomisk støtte for unge musikere.

• musikk i Danmark
• kor