Akershusposten

Avishode til Akershusposten
Akershusposten.
Even Evenrud (1878–1947) var en aktiv pressemann og sto bak en rekke avisprosjekter, både realiserte og urealiserte. Han ble Venstres generalsekretær i 1919, men fortsatte med pressevirksomhet, noe han uopphørlig ble kritisert for blant annet av Dagbladet. Evenrud drev avisen Oslo (1924–1944) parallelt med Akershusposten. Fra 1929 overtok han også redigeringen av avisen Østlandet (1916–1942), som Anton Hamil Mysen i sin tid hadde startet på Mysen. Evenrud døde under Venstres landsmøte i 1947, og det sies at partiets formann, Jacob S. Worm-Müller, den gang gikk opp på talerstolen og proklamerte at Evenrud døde under formannens tale og la til: «Han fikk en død i skjønnhet.»
Even Evenrud
Dagbladet.

Akershusposten var en avis på Lillestrøm. Avisen kom først ut under navnet Valget fra 1894, siden Akershusbudstikken fra 1896, før den fikk navnet Akershusposten i 1905. Avisen ble flyttet til Oslo i 1920 og lagt ned under krigen.

Historie

Lillestrøm med omegn er ett av de livligste avismarkedene i landet. Her var det tidlig et radikalt miljø, med kamp mellom Høyre og Venstre også om arbeidervelgerne.

Ett av organene som deltok i denne kampen, var Venstre-avisen Akershusposten. Fra den første start under tittelen Valget i 1894 og Akershusbudstikken fra 1896, til Akershusposten under mange redaktører og eierskap og tidvise stans fram til 1943, spilte denne Venstre-avisen en rolle under framveksten av den politiske offentlighet i bygdene nord og vest for hovedstaden.

Til langt inn på 1920-tallet hadde avisen undertittelen «Folkelig og frisinnet» i ulike varianter. Så lenge den kom ut på Lillestrøm, siktet den seg inn mot bønder og arbeidere, men var aldri noe helt typisk lokalblad. De store nasjonale spørsmål, etter hvert også de internasjonale, fikk plass i spaltene. Avisen slet fra første stund med økonomien og var for det meste ikke stort mer enn en avislapp for mindre enn tusen abonnenter. Den kom ut to ganger i uken, noen ganger tre ganger, og hadde sjelden mer enn fire sider. Mye av stoffet ble sakset fra internasjonale kilder, for eksempel fortellinger av Leo Tolstoj, og skrev om så vel slakting som destillering. I mange år kostet avisen 75 øre i kvartalet.

Virkelig dreis på avisen ble det først fra 1920 da Even Evenrud, Venstres mangeårige generalsekretær, ble eier og redaktør etter Andreas Dyrhaug. Han flyttet Akershusposten til hovedstaden og redigerte den i mange år fra Venstres Hus i Møllergata 16. Da var den først og fremst innrettet mot Venstre-velgerne i Asker og Bærum, men under ham ble Akershusposten enda mindre en lokalavis og mer en generell avis med venstretendens. Men han forsøkte også å modernisere avisen og ga plass for så vel sport som moter og kvinnestoff under vignetten «Tidens kvinne». I hans tid økte sidetallet til 12.

Avisen ble trykt i gotisk skrift fram til Evenrud overtok, et vitnemål om at den måtte ta til takke med de billigste trykketilbudene. I Evenruds tid begynte avisen å komme ut seks dager i uken, men måtte senere redusere ambisjonene. Siste utgave kom den 16. april 1943. Da var Evenrud ute, og avisen ble redigert av Edvin Bjørkevik som etter fattig evne forsøkte å holde den nasjonale og demokratiske fanen så høyt han kunne. Etter okkupasjons årene var det slutt for Akershusposten.

Opplag

År Opplag
1932 8000

Fakta

  • Valget: Første nr. trolig 7.4.1894 (nr. 52 kom 2.10.1894), Siste nr. 28.12.1895.
  • Skiftet navn til Akershusbudstikken 4.1.1896–18.9.1902.
  • Fortsatte som Akershusposten, første nr. 3.1.1905–5.2.1919.
  • Avisen ble flyttet til Oslo, der neste nr. ble utgitt 27.10.1920.
  • Siste nr. kom 16.4.1943.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg