Akerdrakt for menn

Stripestoffene i mannsvesten lages i to varianter, her ser vi stoffet fra garden Ullevål.

Akerdrakt for menn
Av /Norsk bunadleksikon.

De stripete stoffene stammer fra ulike garder i gamle Aker. Fra venstre ser vi stoffene som brukes i stakken: Ullern, Furuset, Vøyen (Vøien), Maridalen, Ullevål (Ullevoll) og Ulsrud. De to til høyre er vestestoffer til mannsdrakta, og kommer fra Ullevål og Grefsen.

Akerdrakt for menn
Av /Norsk bunadleksikon.

Akerdrakten har kort dobbeltspent trøye og langebukser. Drakta er tydelig inspirert av empire mote.

Akerdrakt for menn
Av /Norsk bunadleksikon.
Akerdrakt for menn
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Akerdrakt for menn er utviklet av Museumshåndverkerne, en bedrift som holder til i Norsk Folkemuseums lokaler. Den ble lansert i 1999, og har utgangspunkt i noen prøver på stoff som ble vevd på gardene i Aker i 1808–1810. Bunaden er fritt komponert, men en har ønsket å skape et tidsbilde fra tidlig 1800-tall.

Etter at Museumshåndverkerne hadde satt kvinnebunaden i produksjon i 1997, satte de i gang med en mannsbunad. Utgangspunktet var det samme: stripete stoff som var rikt representert i prøveprotokollen til selskapet for Akers vel, fra 1810. Til mannsbunaden brukes stoffene i vesten, og resten av bunaden er bygd opp omkring dette, med et ønske om å framstille et tidsbilde fra tidlig 1800-tall. Det er tidligere husflidskonsulent i Oslo, Tone Elisabeth Tollefsen, som har vært faglig ansvarlig for rekonstruksjon av stoffene og utforming av bunaden.

Draktskikken i Aker er ikke særlig godt undersøkt, men en må anta at bøndene på gardene der forsøkte å kle seg så moteriktig som mulig. Til mindre høytidelige anledninger kunne de nok ta i bruk hjemmevevde stoff til klær, men ellers er det velkjent at de både importerte tekstiler og fikk sydd seg klær utenlands i denne perioden. I de vanskelige årene etter 1807 var ikke dette så lett, og John Collett på Ullevoll opptrådte da i en «Høitidsdragt forarbeidet i hans hus av den uld hans egne faar ydet ham».

Medlemmene i Sogneselskapet forpliktet seg og sin husstand til å bruke «kun norske – helst hjemmegjorte Tøier og Klæder. Og at kjøbe saalidet som mulig af udenlandske Fabrikata saasandt disse kunne fremskaffes i hjemlandet». Stoffprøvene i protokollen kan godt være brukt til klær, men ikke alle trenger å være det, for det forteller protokollen dessverre ikke noe om. Det er imidlertid innført to stoff som vestestoff, og det er disse som er kopiert til bunaden.

Mønsteret til hele drakta er utarbeidet under et kurs i søm av danske folkedrakter i København, ledet av Esther Grølsted.

Bunaden lages også i barnestørrelser.

Draktdeler

Trøye

I motebildet var det vanlig å se en såkalt kjol på denne tida, og den var rett avskåret foran og hadde lange skjøter bak. Dette plagget er forløperen til det vi kjenner som kjole og hvitt i dag. Men til bunaden er det valgt ei kort trøye, etter inspirasjon fra andre draktområder, der et slikt plagg ble brukt i stedet for kjolen. I tillegg baserer valget seg på ei tegning av ei kort trøye fra det aktuelle området, datert 1812.

Trøya lages i mørkeblått klede, den har ståkrage og er dobbeltspent med sølvknapper.

Vest

To ulike stoffprøver fra protokollen har vært utgangspunkt for vesten. De er fra Ullevoll og Grefsen. Vesten har et tidstypisk empiresnitt, med høy livlinje og høy krage. Den har bakovertrukne skuldersømmer og rygg av lin. Vesten er dobbeltspent med sølvknapper.

Bukse

Langbukser kom på mote rundt 1800, og fram til 1820 var knebukser og langbukser likestilt i motebildet, gjerne med skaftestøvler til. Til bunaden lages buksa i samme stoff som trøya, den har smal klaff og høy livlinje.

Skjorte

Ettersom kragen på både trøye og vest var høy under empiren, var gjerne skjortekragene også høye. Til bunaden er det utarbeidet ei skjorte med høy ståkrage, og den lages i lin. Den lukkes med en enkel skjortering i halsen og sydde linknapper i ermene.

Hodeplagg og halstørkle

Som hodeplagg er det lansert en moteriktig svart filthatt med høy pull. En kan også velge ei rød strikket lue med flossekant. Rundt skjortekragen knytes et halstørkle i rød, grønn eller svart silke med en farget kant.

Metall

Knappene i trøye, vest og bukse er komponert med utgangspunkt i en sølvmynt fra 1809, med kong Frederik VIs monogram. Det var vanlig å lage knapper av sølvmynter, men det var mest eldre, utgåtte mynter som ble brukt. Museumshåndverkerne har likevel valgt en mynt fra 1809 – fordi vestestoffene er fra den tida.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg