Akerdrakt (mann)

Akerdrakt for menn er utviklet av Museumshåndverkerne, en bedrift som holder til i Norsk Folkemuseums lokaler. Den ble lansert i 1999, og har utgangspunkt i noen prøver på stoff som ble vevd på gardene i Aker i 1808–1810. Bunaden er fritt komponert, men en har ønsket å skape et tidsbilde fra tidlig 1800-tall.

Etter at Museumshåndverkerne hadde satt kvinnebunaden i produksjon i 1997, satte de i gang med en mannsbunad. Utgangspunktet var det samme: stripete stoff som var rikt representert i prøveprotokollen til selskapet for Akers vel, fra 1810. Til mannsbunaden brukes stoffene i vesten, og resten av bunaden er bygd opp omkring dette, med et ønske om å framstille et tidsbilde fra tidlig 1800-tall. Det er tidligere husflidskonsulent i Oslo, Tone Elisabeth Tollefsen, som har vært faglig ansvarlig for rekonstruksjon av stoffene og utforming av bunaden.

Draktskikken i Aker er ikke særlig godt undersøkt, men en må anta at bøndene på gardene der forsøkte å kle seg så moteriktig som mulig. Til mindre høytidelige anledninger kunne de nok ta i bruk hjemmevevde stoff til klær, men ellers er det velkjent at de både importerte tekstiler og fikk sydd seg klær utenlands i denne perioden. I de vanskelige årene etter 1807 var ikke dette så lett, og John Collett på Ullevoll opptrådte da i en «Høitidsdragt forarbeidet i hans hus av den uld hans egne faar ydet ham».

Medlemmene i Sogneselskapet forpliktet seg og sin husstand til å bruke «kun norske – helst hjemmegjorte Tøier og Klæder. Og at kjøbe saalidet som mulig af udenlandske Fabrikata saasandt disse kunne fremskaffes i hjemlandet». Stoffprøvene i protokollen kan godt være brukt til klær, men ikke alle trenger å være det, for det forteller protokollen dessverre ikke noe om. Det er imidlertid innført to stoff som vestestoff, og det er disse som er kopiert til bunaden.

Mønsteret til hele drakta er utarbeidet under et kurs i søm av danske folkedrakter i København, ledet av Esther Grølsted.

Bunaden lages også i barnestørrelser.