P-39 Airacobra

P-39 Airacobra fløy første gang 6. april 1939, og ble tatt i bruk i den amerikanske hærs flyvåpen i februar 1941. Flyet ble også levert til det britiske flyvåpenet, hvor det fikk sin ilddåp i oktober 1941, men hadde en kort karriere, og til henholdsvis de frie franske styrker og Italia i 1944. I alt ble over 9500 P-39 Airacobra produsert frem til 1944. Over 4750 fly, vel halvparten av produksjonen, ble eksportert til Sovjetunionen alene.

Ytelsene til P-39 Airacobra ble regnet som utilstrekkelige i større høyder, og flytypen var upopulær i den amerikanske hærs flyvåpen, men den viste seg etter hvert å være en effektiv jagerbomber. Spesielt i bruk med det sovjetiske flyvåpenet på Østfronten hvor de fleste luftkampene foregikk i lav høyde, og hvor 37-millimeter kanonen flytypen var utstyrt med viste seg effektiv mot bakkemål.

Varianten P-39D Airacobra var utstyrt med en Allison V-1710 tolvsylindret V-motor. Flyet var normalt utrustet med en 37-millimeter kanon og to 12,7-millimeter mitraljøser i nesen, i tillegg hadde en del varianter enten fire 7,62-millimeter mitraljøser i vingene eller to 12,7-millimeter mitraljøser under vingene.

• Vingespenn: 10,36 meter
• Lengde: 9,19 meter
• Maksimal startvekt: 4014 kilogram
• Topphastighet: 579 kilometer i timen ved 15 000 fot (4572 meter)

• andre verdenskrig
• luftmakt
• jagerfly

• Factsheets : Bell P-39Q Airacobra, National Museum of the U.S. Air Force