I gresk mytologi en personifikasjon av evigheten eller tiden. Hos gnostikerne en kraft som utstrømmer fra det høyeste vesen. Den tenkes i personlig skikkelse. Som den ypperste aion tenker gnostikerne seg Kristus.

Forestillingen om de to aioner, den nærværende og den kommende, spiller en stor rolle i jødisk og nytestamentlig eskatologi.

Hebr, olam; gresk, aion betyr: Tidsalder. Dette ordet skal verken oversettes med "verden", "evighet" eller "evigheten". I hebraisk og gresk tankegang, er det ikke noe ord for "evighet" i forhold til tiden eller tidsperioden. Man sier kun inn i tiden eller inn i tidsalderen, (gr. eis ton aiona), som er det samme som inn i eonen, eller f.eks: I Tidsaldrenes Tidsalder - tidsalderlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.