I gresk mytologi en personifikasjon av evigheten eller tiden. Hos gnostikerne en kraft som utstrømmer fra det høyeste vesen. Den tenkes i personlig skikkelse. Som den ypperste aion tenker gnostikerne seg Kristus.

Forestillingen om de to aioner, den nærværende og den kommende, spiller en stor rolle i jødisk og nytestamentlig eskatologi.

Hebr, olam; gresk, aion betyr: Tidsalder. Dette ordet skal verken oversettes med "verden", "evighet" eller "evigheten". I hebraisk og gresk tankegang, er det ikke noe ord for "evighet" i forhold til tiden eller tidsperioden. Man sier kun inn i tiden eller inn i tidsalderen, (gr. eis ton aiona), som er det samme som inn i eonen, eller f.eks: I Tidsaldrenes Tidsalder - tidsalderlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.