Den fruktbare halvmåne rundt 7 500 fvt.
Området der det første jordbruket oppsto. Formen området danner, gjør at det ofte kalles «den fruktbare halvmåne».
Den fruktbare halvmåne rundt 7 500 fvt.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Ain Ghazal er et arkeologisk utgravningsområde i Jordan fra neolittisk tid (cirka 7500–5000 fvt.). Denne perioden kalles også den yngre steinalderen. Ain Ghazal ligger midtveis mellom Amman og Zarqa og ble oppdaget i 1974, i forbindelse med en veiutbygging.

Faktaboks

Etymologi

Ain Ghazal (arabisk) betyr Gasellenes kilde.

Utgravningene ble foretatt av et felles jordansk-amerikansk team i årene 1982 og 1998. Det ble blant annet funnet små og store dekorerte figurer i siv, kvist og gips.

Levevis

Ain Ghazal var en av de største bosetningene fra denne tiden som er kjent. I den mest folkerike perioden kan stedet ha hatt en utstrekning på nesten 150 mål. Innbyggertallet varierte, og kunne omfatte mellom noen få hundre og opp til flere tusen individer. Man antar at dette kan skylles innvandring og utflytting til området. Innbyggerne bodde i steinhus kledd med gips, og husene kunne også ha to etasjer.

Neolittisk tid er perioden da befolkningen i den delen av Midtøsten som gjerne omtales som «Den fruktbare halvmåne» begynte å dyrke bygg, en tidlig form for hvete samt ulike belgfrukter. Mye tyder på at innbyggerne ved siden av å gå på jakt også holdt husdyr, som geiter.

Kultur

Fra Jordans arkeologiske museum
Tohodet figur fra Ain Ghazal.
Fra Jordans arkeologiske museum
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Siden kunsten å lage figurer av brent leire ennå ikke var kjent, laget innbyggerne små figurer av siv, kvister og greiner som de kledde med gips og dekorerte. Det er funnet ganske naturtro figurer som representerer både gaseller, sauer, geiter og små kvinnefigurer.

Mest kjent er likevel de 30 store menneskefigurene og bystene som fremstiller både menn, kvinner og barn. De ble funnet samlet i to sjakter som ble laget med rundt 200 års mellomrom. Helfigurene har en kjerne av siv fra bredden av elven Zarqa og er dekket med gips. De største er rundt en meter høye. De var laget slik at de kunne stå oppreist. Ansiktene har store øyne av hvite skjell og pupiller av asfalt. Flere har to hoder. Vi vet ikke noe sikkert om statuenes eventuelle religiøse funksjon.

Men funnet av dekorerte hodeskaller, samt rester etter begravelser under husene, kan tyde på at innbyggerne praktiserte en form for forfedrekult. Hele kroppen ble begravet først, og hodeskallen senere skilt fra kroppen, tatt ut, dekket med gips og dekorert. I tillegg er det funnet fellesgraver, gjerne i nærheten av noe som kan ha vært spesielle bygninger. Også det kan tydes som en form for kult. Andre døde ble derimot lagt på det som ser ut som avfallshauger, og mange antar at dette dreide seg om mindre betydningsfulle samfunnsmedlemmer.

Statuene har mange fellestrekk med rester etter liknende figurer funnet i Jeriko, men var i svært mye bedre stand. Figurene fra Ain Ghazal er blitt restaurert, og de fleste befinner seg i dag i Jordans arkeologiske museum i Amman.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg