Aimé Césaire var en fransk forfatter og politiker fra Martinique. Han var borgermester i Fort-de-France fra 1945 til 2001 og representant for Martinique i nasjonalforsamlingen i Paris fra 1945 til 1993.
Césaire var medlem av kommunistpartiet i perioden 1945–1956, og i denne tiden var han sterkt kritisk til den europeiske politikken overfor den tredje verden. Etter bruddet med kommunistene ble han stadig mer orientert mot europeiske verdier, og han ble av enkelte kritisert for å være langt mer radikal som teoretiker enn som praktisk politiker.
I 1930-årene var han med på å grunnlegge négritude -bevegelsen, som la vekt på egenarten ved og verdien av de svartes etniske og kulturelle arv. Mange av diktene hans er en hyllest til en befridd verden, der menneskenes opprinnelige inntrykksømhet har fått tilbake sin plass. Opp mot den vestlige verdens handlings- og fornuftsidealer stiller han en kultur preget av menneskers nære fortrolighet med natur og kosmiske krefter. Formen og billedbruken er særlig inspirert av surrealismen.
Av Césaires diktsamlinger kan nevnes Cahier d'un retour au pays natal (1945), Soleil cou coupé (1948), Corps perdu (1950) og Cadastre (1961). Dessuten skrev han skuespill, blant annet Et les chiens se taisaient (1946) og Une saison au Congo (1966). Blant hans essayer kan nevnes samlingen Om kolonialismen (originaltittel: Discours sur le colonialisme, 1951; norsk utgave i 1970). En samling dikt i utvalg, gjendiktet til norsk av Halvor Roll, kom i 1982 under tittelen Halshugget sol.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.