Ahlefeldt-Laurvig(en), dansk grevelig slekt, utgrenet av slekten Ahlefeldt; en av Danmarks største godseierslekter.

Slektens grunnlegger var storkansler Frederik Ahlefeldt (1623–1686), som ble tysk-romersk riksgreve i 1665 og kjøpte store godser i Tyskland. Han ble forlenet med det danske grevskapet Langeland i 1671 og opphøyet til dansk greve i 1672. Hans sønnesønns sønn Christian Ahlefeldt (1732–1791) arvet i 1784 dobbeltmonarkiets fremste grevskap, Laurvigen (Larvik), da slekten Danneskiold Laurvig døde ut, og fikk i 1785 tillatelse til å føre navnet Ahlefeldt-Laurvigen.

Hans sønn Frederik greve Ahlefeldt-Laurvig(en) (1761–1832) måtte i 1805 selge grevskapet Laurvigen, som ble substituert med en fideikommisskapital. Han hadde ingen mannlige etterkommere, og grevskapet Langeland gikk i arv til brorsønnen Christian Johan Ahlefeldt-Laurvig(en) (1789–1856). Fra ham stammer flere grener av slekten. Hovedgrenen eier fremdeles det 22 000 dekar store Tranekær gods på Langeland, som inntil 1928 var kjernen i dette grevskapet.

Christian Johan Ahlefeldt-Laurvigen var farfar til Julius Ludvig Ahlefeldt-Laurvig(en) (1849–1912) og Frederik Ludvig Ahlefeldt-Laurvig(en) (1853–1909). Førstnevnte ble gift med arvingen til stamhuset Egeskov, og fikk tillatelse til å føre navnet Ahlefeldt-Laurvig-Bille. Hans sønnesønn var veteranbilsamleren og storviltjegeren Gregers Ahlefeldt-Laurvig-Bille (1905–1985) til Egeskov, som gjorde eiendommen til en av Danmarks største turistattraksjoner. Frederik Ludvig Ahlefeldt-Laurvig(en) ble innehaver av baroniet Lehn (Hvidkilde gods) og fikk tillatelse til å føre navnet Ahlefeldt-Laurvig-Lehn.

  • Bobé, Louis: Slægten Ahlefeldts Historie, 1897-1912, 6 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.