Ahlefeldt-Laurvig(en)

Ahlefeldt-Laurvig(en), dansk grevelig slekt, utgrenet av slekten Ahlefeldt; en av Danmarks største godseierslekter.

Slektens grunnlegger var storkansler Frederik Ahlefeldt (1623–1686), som ble tysk-romersk riksgreve i 1665 og kjøpte store godser i Tyskland. Han ble forlenet med det danske grevskapet Langeland i 1671 og opphøyet til dansk greve i 1672. Hans sønnesønns sønn Christian Ahlefeldt (1732–1791) arvet i 1784 dobbeltmonarkiets fremste grevskap, Laurvigen (Larvik), da slekten Danneskiold Laurvig døde ut, og fikk i 1785 tillatelse til å føre navnet Ahlefeldt-Laurvigen.

Hans sønn Frederik greve Ahlefeldt-Laurvig(en) (1761–1832) måtte i 1805 selge grevskapet Laurvigen, som ble substituert med en fideikommisskapital. Han hadde ingen mannlige etterkommere, og grevskapet Langeland gikk i arv til brorsønnen Christian Johan Ahlefeldt-Laurvig(en) (1789–1856). Fra ham stammer flere grener av slekten. Hovedgrenen eier fremdeles det 22 000 dekar store Tranekær gods på Langeland, som inntil 1928 var kjernen i dette grevskapet.

Christian Johan Ahlefeldt-Laurvigen var farfar til Julius Ludvig Ahlefeldt-Laurvig(en) (1849–1912) og Frederik Ludvig Ahlefeldt-Laurvig(en) (1853–1909). Førstnevnte ble gift med arvingen til stamhuset Egeskov, og fikk tillatelse til å føre navnet Ahlefeldt-Laurvig-Bille. Hans sønnesønn var veteranbilsamleren og storviltjegeren Gregers Ahlefeldt-Laurvig-Bille (1905–1985) til Egeskov, som gjorde eiendommen til en av Danmarks største turistattraksjoner. Frederik Ludvig Ahlefeldt-Laurvig(en) ble innehaver av baroniet Lehn (Hvidkilde gods) og fikk tillatelse til å føre navnet Ahlefeldt-Laurvig-Lehn.

Litteratur

  • Bobé, Louis: Slægten Ahlefeldts Historie, 1897-1912, 6 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg