Agostino Steffani

Bare 13 år gammel, i 1667, kom Steffani til hoffet i München, hvor han ble utdannet hos Johann Kaspar Kerll (1627–93). Kurfyrsten Ferdinand sponset så en utdanning i Roma hos Ercole Bernabei (1622–87) fra 1672–74. Etter studieoppholdet vendte Steffani tilbake til München, hvor han jobbet som hofforganist fra 1675. På en reise til Paris 1678–79 lærte han Jean-Baptiste Lullys (1632–87) musikk å kjenne, og fikk her sterke inntrykk av fransk musikk.

I 1681 komponerte han sin første opera, Marco Aurelio, ble leder for hoffets kammermusikk og samtidig visekapellmester. I 1688 kom han til Hannover som hoffkapellmester. Her komponerte han i 1689 operaen Enrico Leone. Som embetsmann ved hoffet i Düsseldorf 1703–09 komponerte han operaene Armonio (1707), Amor vien dal destino (1709) og Tassilone (1709). Etter å ha vendt tilbake til Hannover arbeidet Steffani i hovedsak med kirkelige saker. I årene 1722–25 var han virksom i Padova.

I 1727 ble Steffani valgt til ærespresident i Academy of Vocal Music i London, noe som tyder på at han kan ha besøkt England. Han var sin tids fremste talsmann for italiensk og etter 1679 franske stilideal, og fikk med dette stor betydning for nord-tysk opera. Georg Friedrich Händel satte Steffanis musikk høyt og sannsynligvis var det Steffani som hadde en finger med i spillet da Händel ble utnevnt til hoffkapellmester i Hannover i 1710.

Steffanis verkliste omfatter 18 operaer og rundt 85 kammerduetter, kirke- og kammerkantater, et seksstemt Stabat mater, et åttestemt Psalmodia vespertina (1674) og Sonate da camera a 2 violini, alto e continuo (1679) samt trestemte motetter (1685) og orgelverker.

• opera
• kammermusikk
• kirkemusikk
• musikk i Italia
• musikk i barokken

• W. H. Baxter: Agostino Steffani (dr.avh. Univ. of Rochester, N. Y. 1957); C. Timms: Revisions in Steffani’s chamber duets (1969/70); C. Timms: Handel and Steffani (1973).