Agdenes festning

Kart Agdenes befestninger

Kart over anleggene som tilhørte Agdenes festning/befestninger.

Fra Hysnes fort ca. 1915.
På Hysnes besto hovedskytset av et tokanoners-batteri, først et 15 cm-batteri og senere et med 21 cm kanoner.
Fra Hysnes fort ca. 1915.
Av .
Den gamle kommandoplassen på Brettingen.
.

Artikkelstart

Agdenes festning er et tidligere festningsanlegg ved utløpet av Trondheimsfjorden til sikring av innløpet til Trondheim. Opprinnelig ble det kalt Agdenes befestninger, og senere Gruppe Agdenes.

Faktaboks

Også kjent som

Agdenes befestninger og Gruppe Agdenes

Historie

Etablering

Festningen var opprinnelig underlagt Festnings- og bergartilleriet og bestod innledningsvis av de tre fortene Hysnes og Brettingen på fjordens østside, samt Hambåra på vestsiden. Første byggetrinn foregikk fra 1896 til 1900, altså under den store norske rustningsperioden før unionsoppløsningen. Første bestykning kom på plass allerede i 1897. Så tidlig som 1814 ble det anlagt et batteri ved Agdenes, men området har vært av stor militærstrategisk betydning også lenge før dette. For eksempel skal Håkon 4. Håkonsson, som var konge på 1200-tallet, ha anlagt «et virke» på Agdeneset.

Da det nye Kystartilleriet ble opprettet i 1899, inngikk Agdenes befestninger som én av fem bataljoner der. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble festningen et særlig sentralt anlegg, og fikk blant annet underlagt seg De stjør- og verdalske befestninger da disse sto ferdig 1910 og 1911. I likhet med øvrige operative kystfestninger var Agdenes nøytralitetsvakt 1914–1918. Som følge av en reorganisering av Kystartilleriet i 1937 endret anlegget navn fra Agdenes befestninger til Agdenes festning. I 1939 ble festningen påny satt opp som nøytralitetsvakt.

Andre verdenskrig

Etablissementet var i 1940 bare satt opp med ca. 1/4 av full krigsstyrke. Tyske sjøstridskrefter forserte festningen natten 8.–9. april. Hysnes fort angrep en tysk jager og skjøt senere ned angripende fly, men festningen som sådan ble erobret etter kortvarig kamp noen timer senere. Okkupasjonsmakten overtok alle fortene i festningen og bygde dem ut, blant annet med et torpedobatteri på Hambåra. Det ble også anlagt et torpedobatteri på Sørviknes, også det på østsiden av fjorden.

Etterkrigstiden

Tilbake på norske hender ble festningsanleggene kraftig utbygd og modernisert i flere omganger: i siste halvdel av 1960-årene, i 1970-årene, i 1980-årene samt stedvis betydelig ombygget 1992–94. Tidlig på 1990-tallet stod også det splitter nye og hypermoderne fortet på Kråkvåg litt lenger ut i fjorden ferdig. Kråkvåg var, i likhet med anleggene på for eksempel Meløyvær fort ved Harstad, bestykket med tre helautomatiske 120 mm Bofors tårnkanoner (ofte forkortet TAK). Kråkvåg er ikke en del av det historiske Agdenes befestninger/festing, men beliggenheten og oppgavene til fortet gjør det naturlig å nevne det i sammenheng med Agdenes festning.

Etter en lang tid med oppbygging ble det en relativt brå slutt for anleggene som operative kystbefestninger. Sørviknes ble utrangert i 1997 og våpensystemet der demontert, mens Hysnes og Brettingen ble nedlagt som fort i 1998. I 2003 ble Brettingen utrangert. Kråkvåg fort, som hadde ligget i såkalt «møllpose» fra 2001, ble, sammen med de andre moderne kystfestningene, vedtatt endelig utfaset i 2006.

Kulturminner

Flere av anleggene under Agdenes befestninger er kulturminner som er omfattet av vern. Kanskje særlig Hysnes fort utgjør et verdifullt militærhistorisk landskap slik det er lagt i, og samhandler med, terrenget omkring. Både Hysnes og Brettingen har også bevart en samling med helt spesielle bygninger, såkalte Moniérmagasiner, som det kun er bevart et fåtall av utenfor Norge. På Hysnes drives i dag blant annet Hysnes militære museum.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jakobsen, Einar : Festningen ved havet, 1997, isbn 82-91008-16-7, finn boken.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg