Afrika utgjør for en stor del et småkupert grunnfjellsområde med fjellkjede i nord og oppsprekning spesielt i øst. Se også artiklene om Afrikas geologi og det afrikanske skjold.

Nesten hele Afrika sør for Atlasfjellene består av flate eller småkuperte platålandskaper avbrutt av enkelte høyere fjellmassiver. De viktigste høydestrekningene er foruten Atlasfjellene, Det etiopiske høyland i øst, Drakensberg i sør og fjelltraktene i forkastningsområdet Rift Valley.

Atlasfjellene består av flere kjeder som strekker seg parallelt med kysten, gjennom Marokko, Algerie og Tunisia. Høyeste punkt er Jabal Toubka (4165 moh.) i hovedkjeden, Høye Atlas. Sørligste del av Atlasfjellene, Saharaatlas, danner nordgrensen for Sahara, jordens største ørken, som er et 300 m høyt platå som strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. I nord når ørkenen i Libya og Egypt helt frem til Middelhavet.

I indre deler av Afrika ligger flere vulkanske massiver som hever seg over platået. Ahaggar i vest (Tahat, 2918 moh., også målt til 2908 moh.), og Tibesti-massivet på grensen mellom Tsjad og Libya med Saharas høyeste punkt: Emi Koussi (3415 moh.). Fra Ahaggar synker platået gradvis mot nord og danner forsenkninger med saltsjøer (shott) langs Atlasfjellenes sørgrense og i det nordvestlige Egypt (Qattara-senkningen, 133 muh.). Landskapet i Sahara skifter mellom fjellørken, grusørken og et bølgende hav av sandørkener (erg) i utkanten. Nilen skjærer seg i en lang, kroket dal gjennom hele den østlige del av Sahara, og danner en sammenhengende oase. Lengst i øst ligger en rekke øde granittfjell, som skråner ned mot Rødehavet.

I sør går Sahara gradvis over i Sudanplatået, som strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Det etiopiske høyland i øst. Platået har tre store, grunne bassenger omkring elven Niger i vest, Tsjadsjøen og omkring Hvite Nil i øst. Aïrfjellene har topper opptil 1900 moh. Disse fjellene danner skillet mellom Niger- og Tsjadbassenget, og i øst er Wadai-Darfur skillet mellom bassengene omkring Tsjad og Hvite Nil. I vest går Sudanplatået gradvis over i Guineahøylandet, som strekker seg langs atlanterhavskysten og Guineabukta. Lengst i vest ligger Fouta-Djalon-platået, som er en del av Guineahøylandet. Fouta Djalon synker trinnvis ned mot Atlanterhavet. Elvene NigerSenegal og Gambia springer ut her.

I Liberia og Kamerun finnes det isolerte vulkanske soner med høyere fjell. Sør for Sudanplatåets sentrale del ligger det skogkledde Kongobassenget, en enorm skålformet forsenkning på 300-500 moh., i det sentralafrikanske platå. Med et areal på 4,1 mill. km2 er dette verdens nest største basseng. Bassenget dreneres av elven Kongo som munner ut i Atlanterhavet. I øst og sør avgrenses Kongobassenget av Det sørafrikanske platå.

Høylandet skråner sørover mot det svære Kalahari-bassenget, som dominerer resten av sørlige Afrika. Bassenget danner et platå på 800-900 moh. og hever seg i sør til 1000 moh. Det er omgitt av høyereliggende platåer. På platåkanten ut mot havet reiser det seg forrevne randfjell som i Drakensberg når opp til 3482 moh. Fra randfjellene synker landet i terrasser mot en smal kystslette. Oranje, som springer ut i Drakensberg, er viktigste avløpselv.

Langs Afrikas østlige del ligger et belte av fjell som gjennomskjæres av mektige sprekkedaler. Rift Valley, som strekker seg over 6000 km fra Malawisjøen i sør, gjennom hele Øst-Afrika og Etiopia til Rødehavet og videre til Jordandalen, omfatter bl.a. Gennesaretsjøen, Jordandalen, Dødehavet, Akababukta, Rødehavet, Turkanasjøen, strekker seg med en gren gjennom Tanganyikasjøen, Edwardsjøen og Albertsjøen. Kantene av systemet danner markerte høyderygger 40-65 km fra hverandre. Her ligger en rekke vulkaner, både utslokte og aktive, som f.eks. Kilimanjaro og Mt. Kenya. Den vulkanske virksomheten har dannet en rekke innlandsbassenger med innsjøer, mange saltholdige og uten avløp.

Se også artikkelen om jordens høyeste fjell.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.