Afrikanerinnen, opera i fem akter av Giacomo Meyerbeer (1791–1864), libretto Eugène Scribe (1791–1861), uroppført posthumt i Paris 28. April 1865.

Meyerbeer anses for en av sin tids mest berømte operakomponister med operaene Hugenottene (1836), Profeten (1849) og Afrikanerinnen (påbegynt i 1838, men uroppført posthumt) som de viktigste, mest kjente og mest oppførte på 1800-tallet. Handlingen i Afrikanerinnen forgår i Lisboa og på Øst-Afrikas kyst 1497.

 

Personer:

Vasco da Gama, portugisisk oppdagelsesreisende (tenor)

Inès, storamiralens datter og Vasco da Gamas elskede (sopran)

Selika, afrikansk dronning (sopran)

Nelusko, en afrikaner i Selikas følge (baryton)

Don Pédro, leder av det konglige portugisiske rådet, gift med Inès (bass)

Don Diégo, storamiral, rådsmedlem og Inès’ far (bass)

Anna, Inès’ kammerjomfru (mezzosopran)

Don Alvaro, portugisisk adelsmann og rådsmedlem (tenor)

Lisboas storinkvisitor (bass)

Brahmanenes yppersteprest (bass)

Kor bestående av biskopper, hoffdamer, sjømenn, sjøoffiserer, prester, mannlige og kvinnlige Brahmaner fra Madagaskar samt innfødte kvinner og menn.

 

Handlingen

1. akt. I den portugisiske kongens rådshall.

Tiltrukket av tanken på den makt og den rikdom som fantes i India, forsøkte flere portugisiske oppdagelsesreisende å finne en sjøvei mellom Portugal og India. En av de merst kjente var Bartholomeus Diaz.

I det store rådsrummet i Lisboa venter Inès og Anna på nyheter om Diaz-ekspedisjonen. Inès er meget urolig for Vasco da Gama, som er med på oppdagelsesreisen.

Et annet spørsmål som opptar Inès er hvorfor faren, Don Diégo, har bedt henne møte frem i rådshallen. Hennes uro stiger da faren endelig ankommer hallen sammen med en mann som Inès misliker — Don Pedro, den skrupelløse presidenten for Det kongelige rådet. Don Diego forteller at kongen har bestemt at hun skal gifte seg med Don Pedro. Da Inès skal til å protestere, avbryter Don Diego henne. ”Jeg vet hva du tenker på, men la tankene på Vasco da Gama fare, vi har nemlig akkurat fått vite at han og alle Diaz-ekspedisjonens medlemmer har omkommet!”

Fortvilet forlater Inès og Anna rådsrummet samtidig som rådet ankommer. De eldre medlemmene av rådet ledet av kardinalen, er motstandere til å fortsette med oppdagelsesreiser, men de yngre medlemmene under ledelse av Don Alvaro mener at landets framtid er knyttet til nye landområder. Mens rådet inngående drøfter situasjonen overrasker Don Alvaro sine meningsmotstandere med å fortelle at ikke alle Diaz-ekspedisjonens medlemmer har omkommet, en overlevende har ankommet Lisboa — Vasco da Gama! Mens Don Pedro og Don Diego utveksler urolige blikk, entrer da Gama rådssalen. Som den som kartla veien til India forbi Kapp det gode håp er han den eneste som kjenner den veien. Han ber derfor om å få et nytt skip. Kardinalen, Don Diego og de eldste rådsmedlemmene hevder imidlertid at en slik ekspedisjon vil være galskap. Da Gama blir sint og svarer at mens han var i Afrika, kjøpte han to slaver. Deres utseende viser at de er født på andre siden av Kapp det gode håp, i en del av verden som man ikke hadde sett før. Rådsmedlemmene går med på at de to slavene kan få komme frem: den mørkhudede Selika, en ung hindu av kongelig byrd og en vildt utseende mannlig ledsager ved navn Nelusko. De vil overhodet ikke besvare noen spørsmål.

Da de to ledes ut, forbereder rådsmedlemmene seg på å stemme over da Gamas apell. Før man stemmer leder kardinalen i bønn. Den fientlig instilte Don Pedro bestiger talerstolen og erklærer at rådsmötet har avvist da Gamas plan. ”En dag vil dette rådet angre denne avgjørelsen!” roper da Gama. I fullt raseri reiser kardinalen og hans følge seg fra sine plasser. ”Kast ham i fengsel!” forlanger de. ”Han har krenket Den Hellige Inkvisisjonen!” Vasco da Gama blir deretter ført til fengslet i Lisboa.

 

2. akt. I inkvisisjonens fengsel.

Selika kretser forsiktig rundt Vasco da Gama som sover i cellen. I Hindustan var Selika dronning, den vilde Nelusko var hennes tjener. Begge ble fanget av afrikanere i et skipsforlis utenfor Kap det gode håp, men begge har holdt sin identitet hemmelig. Nå sørger Selika for ro rundt den sovende Vasco som hun er forelsket i. Nelusko hater imidlertid da Gama for han ser ham som sin rival. Han nærmer seg den sovende Vasco med hevet dolk. I samme øyeblikk vekker Selika Vasco og Nelusko må oppgi sitt drapsforsøk.

Uten å være klar over faren som truer, reiser da Gama seg fra sin seng i fangehullet og bretter ut et kart over Afrika. Mens han med fingeren søker mot det sydligste punktet på Kap det gode håp, mumler han for seg selv: ”Passagen må ligge her.” Plutselig hører han Selikas stemme bak seg. ”Den passagen vil lede deg rett i døden,” sier hun, ”du må ta styrbord der du ser den enorme øya ute i havet. Det var der min skjøre lille båt gikk under og jeg ble drevet mot den afrikanske kysten.” ”Da er veien klar,” utbryter Vasco. ”Ved din hjelp kommer jeg til å lykkes.” Overveldet av glede tar han Selika i sine armer i samme øyeblikk som døren til fangerommet åpnes. Inès kommer til syne sammen med Don Pedro akkurat tidsnok til å se omfavnelsen mellom da Gama og Selika. Inès kontrollerer sine følelser og gir da Gama et dokument. ”Her er benådningsdokumentet,” erklærer hun. ”Du er frigitt på kongens ordre, men jeg kommer aldri til å se deg igjen.” ”Hvorfor skal du unngå meg,” spør Vasco. ”Er du sjalu på min slave? Åh, Inès, jeg elsker deg! For å bevise det gir jeg deg Selika som tjenerinne.” ”Og hva med meg?” roper Nelusko som har sittet i mørket og hørt på. ”Du skal følge henne,” svarer Vasco.

Nå griper Don Pedro temmelig bryskt ordet: ”Vi kan anvende oss av disse slavene,” erklærer han. ”I morgen drar vi mot øst på oppdagelsesreise.” Da Gama ser forbløffet på Don Pedro. ”Du?” roper han. ”Seile mot øst med det hemmelige kartet som jeg har vist rådet?” ”Jeg har brent kartet,” svarer Don Pedro overlegent, ”og jeg seiler på ordre av kongen. Inès, la oss fare!” ”Vasco!” hikster Inès, ”som en pris for din frihet, måtte jeg gifte meg med Don Pedro. Jeg reiser med ham til havs.”

Vasco da Gama ser bittert på Inès og hennes forræderske ektemann. Så dyp er hans fortvilelse at han ikke legger merke til at de to slavene drar av gårde sammen med sin nye herre, heller ikke legger han merke til det glødende avskjedsblikk som Selika gir i det hun forlater fangehullet.

 

3. akt. På dekket til Don Pedros skip

Don Pedro har gjort den fatale feilen å sette sin lit til Nelusko. Han gir inntrykk av at han kjenner veien rundt Kap det gode håp og har tatt kommandoen over Don Pedros skip og styrer dette rett mot undergangen. Sjømennen har blitt usikre og urolige og forlanger av Nelusko at han skal gjøre rede for hvilken kurs han har valgt. Under henvisning til stormgudene sier han at om vi ikke setter kursen mot nord, vil vi alle gå fortapt. For en kort stund er sjøoffiserene og mannskapet overbevist om at Nelusko vet hva han gør. Imidlertid stiger mannskapets opphisselse da et annet skip med portugisisk flagg nærmer seg. Litt senere ser man en liten båt med Vasco da Gama på vei mellom de to skipene. Da han ser sin fiende nærme seg, beordrer Don Pedro hele sitt mannskap under dekk, han vil møte sin rival ansikt til ansikt alene. ”Hva får deg til å komme hit,” roper Don Pedro. ”Jeg har kommet for å advare deg,” svarer da Gama. ”Dette er nøyaktig det stedet der Diaz-ekspedisjonen ble angrepet av tusen småskip fullastet av infødte krigere.” Don Pedro ignorerer da Gamas advarsel, samler sine menn og beordrer dem til å binde da Gama til masten og legge an for å skyte ham.

Da Inés hører uroen på dekk, kommer hun og Selika opp fra sin kahytt. Da slaven ser hva som er i ferd med å hende, nærmer hun seg sin herskerinne med en dolk og roper til Don Pedro: ”Slipp Vasco da Gama fri eller jeg dreper din kone!”

For å berolige den rasende slaven beordrer Don Pedro at da Gama skal frigis. Men så snart Selika har lagt fra seg dolken, beordrer Don Pedro at da Gama skal gripes på nytt, Selika skal piskes for øynene på mannskapet.

Under tiden har det brygget opp til storm, en storm som kaster seg over skip og mannskap. Samtidig omringes skipet av små-båter fullastede med krigere. De klarer med letthet å komme seg ombord, overtar skipet og dreper mannskapet. Mens de holder på får de plutselig se en skikkelse som de hilser med glede: Selika, deres dronning!

 

4. akt. I India, foran et Brahma-tempel

Selika skal krones i Brahma-templet og hylles av dansere og krigere og tas i mot av Indias yppersteprest som ber Selika avlegge ed på at hun skal opprettholde lovene og ikke tillate noen fremmed å vanhellige hindustansk jord. Med Vasco da Gama i tankene nøler Selika med å avlegge eden. Nelusko, som står like ved siden av Selika, hvisker til henne at alle portugisiske helter er drept. Fortvilet skrider Selika inn i templet samtidig som en av prestene hvisker til Nelusko at Vasco da Gama er funnet i skipets fangehull. Prossesjonen skrider mot helligdommen. Da Gama kommer til syne ledet av hindu-soldater. Selv om han vet at døden venter ham, utbryter han at han i den portugisiske kongens navn gjør krav på landet.

De høytidlige handlingene i templet er avsluttet. Selika trer frem og til sin store overraskelse får hun se Vasco da Gama på det store offertorget. Tanken på den ed hun har avlagt plager henne nesten til døde. Da Nelusko og ypperstepresten beordrer den fremmede da Gama til å avrettes, gjør Selika et siste desparat forsøk. ”Stopp!” roper hun, ”Vasco da Gama som dere ser her, er ingen fremmed. Da jeg var slave i det fremmede land, reddet han mit liv og min ære og som takk giftet jeg meg med ham!” Nelusko er i ferd med å angi Selika for hennes løgn da dronningen vender seg mot ham med en desperat appel: ”Nelusko, du kan bekrefte sannheten i denne historien!” Nelusko som har vist Selika en kjærlighet som imidlertid aldri er blitt gjengjldt, vill helre dø enn gjøre henne fortvilet og sverger at Selika taler sant. Ypperstepresten erklærer derfor at da Gamas liv skal spares. Nelusko forlater stedet i sorg, da Gama og Selika blir alene tilbake og faller i armene på hverandre og han lover henne sin troskap. Plutselig vender imidlertid da Gama seg fra Selika. Han har i det fjerne hørt et klagerop — Inés’ rop. Da Gama løper i den retning ropet kommer fra, men dansende kvinner fører ham tilbake til templet der Selika er.

 

5. akt. På en ensom odde.

Frykten som har fulgt Selika fra det øyeblikk hun giftet seg med da Gama, er besannet: hun kommer aldri til å få beholde da Gama så lenge Inés lever. Selika bestemmer seg derfor for å bannlyse da Gama og sende ham vestover sammen med Inés. Da det portugisiske skipet forlater kysten står Selika under et tre som avgir en lukt som er dødlig. Med et sorgtung blikk mot horisonten ånder Selika inn den dødlige giften. Giftens effekt gjør at hun i en døs får følelsen av at da Gama vender tilbake til henne. ”Det er ham,” roper hun, ”han kommer til meg gjennom skyene.” Med et hjerteskjærende skrik dør Selika mens man langt utenfor odden kan se Vasco da Gamas skip på vei hjemover mot vest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.