Adriano Banchieri

Faktaboks

Adriano Banchieri
Scaligeri della Fratta og Adriano da Bologna
uttale:
bankiˈeri
født:
3. september 1567, Bologna, Italia
død:
1634, Bologna, Italia

Adriano Banchieri var en italiensk komponist, organist og musikkteoretiker. Han var en av de første komponistene som på starten av 1600-tallet tok i bruk barokkens nye komposisjons- og utførelsesteknikker.

Banchieri var elev av organisten Gioseffo Guami (1542–1611) fra Lucca, og jobbet selv som organist flere steder i Italia. Fra 1596 jobbet han i Bosco, mellom 1601–1604 i Imola, og deretter i Gubbio, Venezia og Verona.

I 1608 var han tilbake i Bosco igjen. Der grunnla han i 1615 musikkakademiet Accademia dei Floridi. Dette akademiet ble senere flyttet til Bologna, og byttet da navn til Accademia dei Filomusi.

I tillegg sitt virke som komponist og organist, skrev han et femtitalls teoretiske og pedagogiske skrifter, deriblant L’organo suonarino (1605) og Conclusioni nel suono dell’organo (1591, 1609). Han skrev også noen litterære verker under pseudonymet Scaligeri della Fratta.

Komposisjoner og stil

Banchieri var en svært produktiv komponist. Han skrev en stor mengde messer, motetter, canzoner og orgelverker. Blant hans mest kjente komposisjoner, finner vi er madrigalkomedien La pazzia senile (1598). Banchieri valgte også som komponist og musiker ofte å gå under et pseudonym, da som Adriano da Bologna.

Han tok i bruk mange av de trekkene som senere skulle bli populært i barokkmusikk. Vi finner blant annet concertato-prinsippet, der musikken veksler i styrkegrad og klangfarge mellom forskjellige instrumentgrupper, og komposisjonmetoden ’basso seguente’, som ofte ses på som et av opphavene til generalbassen.

Banchieri skrev også med oktetten Concerti ecclesiastici (1595) det eldste kjente verket som viser et partitur med taktstreker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg