Adriano Banchieri, italiensk komponist, organist og musikkteoretiker (1567–1634). Banchieri var elev av organisten Gioseffo Guami (1542–1611) fra Lucca og var organist flere steder i Italia: fra 1596 ved klosterkirken San Michele i Bosco, 1601–04 organist i St. Maria Regola i Imola deretter organist i Gubbio, Venezia og Verona. I 1608 var han tilbake i Bosco igjen og grunnla 1615 Accademia dei Floridi. Akademiet ble senere flyttet til Bologna og benevnt Accademia dei Filomusi.Banchieri var en av de første komponister som i forbindelse med stilskiftet rundt år 1600 tok i bruk noen av barokkens nye komposisjons- og utførelsesteknikker. For det første concertato-prinsippet der vekslingen mellom styrkegrad og/eller klangfarge mellom forskjellige instrumentalgrupper er det viktigste. Et annet var ’basso seguente’, en term som betegner at de dypeste tonene i et flerstemmig verk er valgt ut for å danne en gjennomgående basslinje; basslinjen er ubesifret og skulle gjøre det mulig for en organist eller cembalist å improvisere et akkordisk akkompagnement (utgjør en form for basso continuo eller generalbass). Viktig er her Banchieris 8-stemmige Concerti ecclesiastici (tr. 1595), et verk som er det eldste kjente som viser et partitur med taktstreker.Adriano Banchieri var en svært produktiv komponist – en rekke messer, motetter, canzoner og forskjellige orgelverker foreligger fra hans hånd. Blant hans mest kjente komposisjon er madrigalkomedien La pazzia senile (tr. 1598). I tillegg har han skrevet et femtitalls teoretiske og pedagogiske skrifter så som L’organo suonarino (1605) og Conclusioni nel suono dell’organo (1591, 1609). Hertil kommer flere rent litterære verker under pseudonymet Scaligeri della Fratta. Som komponist og musiker kalte han seg gjerne Adriano da Bologna.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.