Adolphe Charles Adam, fransk komponist, sønn av komponisten Louis Adam som også var professor i klaver ved konservatoriet i Paris. I 1817 ble Adolphe inntatt som student ved konservatoriet og ble elev i komposisjon hos Anton Reicha (1770–1836) og François Adrien Boieldieu (1775–1834). I 1844 ble han valgt inn i Institut de France og grunnla i 1847 Théâtre National, som han ønsket skulle bli en institusjon som kunne gi unge komponister utviklingsmuligheter. På grunn av de politisk urolige tidene ble institusjonen nedlagt etter et år og dette førte til økonomisk ruin for Adam. Fra 1849 til sin død i 1856 underviste han i komposisjon ved konservatoriet i Paris.

Adam er først og fremst kjent for sine komiske operaer i sin lærer Boieldieus stil. Han oppnådde internasjonal berømmelse med operaen Postillon de Lonjumeau, 1836. Verket er et eksempel på det som benevnes opéra comique, den franske versjonen av den italienske opera buffa, kjennetegnet ved lettflytende og naturlig melodikk, samt situasjonskomikk. Adams ballettmusikk til Giselle (1841) ble i lange tider stildannende.

Av Adams 53 sceneverker er foruten Postillon de Lonjumeau de mest kjente Le Châlet (1834), Le brasseur de Presto (1838), Le Toréador (1849) og Si j'étais roi (1852). I tillegg til operaer har Adam komponert 13 balletter, blant annet Faust (1833), Giselle ou les Willis (1841), La jolie fille de Gand (1842) foruten kirkemusikk (blant annet den meget kjente Cantique de noël), kor- og kammermusikk.

Souvenirs d'un musicienmemoarer publisert posthumt i 1857.

Derniers souvenirs d'un musicien, memoarer publisert posthumt i 1859.

F. Halévy: Notice sur la vie et les ouvrages de Adolphe Adam, 1859.

C. W. Beaumont: The ballet called 'Giselle', 1944.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.