Ada – programmeringsspråk – Store norske leksikon

Ada er et høynivå programmeringsspråk, oppkalt etter Ada Lovelace. Det er sterkt strukturert språk, med egne rutiner for feilhåndtering. Språket er også sterkt typet, som betyr at det er strenge regler rundt bruk av datatyper. På grunn av de forholdsvis strenge reglene, og dermed også reduksjonen av mulige programmeringsfeil, er språket ofte brukt i kritiske systemer og fysiske enheter (embedded systems).

Det er krevende å programmere i Ada, men språket innbyr til elegante og konsentrerte løsninger, og applikasjonene er pålitelige og forholdsvis lette å vedlikeholde. Språket er blant annet basert på Agol, Pascal og C++.

Programmer lagt i Ada er bygd opp i såkalte «pakker». Begrensede revideringer av store Ada-programmer behøver ikke gjøres andre steder enn i de berørte «pakkene», som kan kompileres og feilsøkes for seg. Pakkestrukturen til Ada forenkler arbeidet når det skal utvikles store systemer, siden mindre grupper kan få ansvar for hver sine pakker. Standardiseringen innebærer at en ny kompilering er det eneste som kreves når en applikasjon skal kjøres på ny maskinvare.

Historikk

USAs forsvarsdepartement satte i gang utviklingen av det som skulle bli Ada, da de i midten av 1970-årene ble klar over at det kostet mer å vedlikeholde mangfoldet av programvare enn kostnaden av det elektroniske utstyret som programvaren ble brukt i. Blant annet skyldtes vedlikeholdskostnadene at det var for lett å introdusere feil, samt at programvaren de hadde ansvaret for var laget i over 450 ulike programmeringsspråk. De søkte derfor etter et nytt standardspråk som skulle oppfylle krav til pålitelighet, oppdaterbarhet, overførbarhet og effektivitet i alle systemene.

Den første versjonen kom i 1979. I 1983 ble Ada gjort til ANSI-standard og varemerket av den amerikanske regjeringen. Nyeste versjon kom ut i 2012, og i tiden etter det blir Ada regnet for å være et døende eller dødt programmeringsspråk, selv om det fortsatt er i bruk i enkelte systemer. Det er flere grunner til at Ada går ut av bruk: Det er tung å lære og tungt å bruke. Og til tross for målet om at det skulle kunne brukes til alt, så ble det ikke spesielt godt til noe.

Eksempel

Følgende program skriver ut en melding. Merk hvordan også avslutningen av prosedyren eksplisitt må angi navnet på prosedyren for å redusere sannsynligheten for feil i kodestrukturen.

\(\begin{align} &\text{with Ada.Text_IO; }\\&\text{} \\&\text{procedure Utskrift is} \\&\text{begin} \\&\qquad\text{Ada.Text_IO.Put_Line ("Eksempelutskrift");} \\&\text{end Utskrift;} \end{align}\)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Programmeringsspråk

Tom Heine Nätt

Førstelektor, Høgskolen i Østfold