Ada, programmeringsspråk for datamaskiner, oppkalt etter Lady Ada Augusta Lovelace. Sterkt strukturert, med egne rutiner for feilhåndtering. Programmene er bygd opp i såkalte «pakker». Begrensede revideringer av store programmer behøver ikke gjøres andre steder enn i de berørte «pakkene», som kan kompileres og avluses for seg. Pakkestrukturen forenkler arbeidet når det skal utvikles store systemer, siden mindre grupper kan få ansvar for hver sine pakker. Det er forbudt å endre elementer i Ada ved implementering på nye datamaskiner. Standardiseringen innebærer at omkompilering er det eneste som kreves når en applikasjon skal kjøres på ny maskinvare. Det er svært krevende å programmere i Ada, men språket innbyr til elegante og konsentrerte løsninger, og applikasjonene er pålitelige og forholdsvis lette å vedlikeholde.

USAs forsvarsdepartement satte i gang utviklingen av det som skulle bli Ada, da de i midten av 1970-årene ble klar over at det kostet mer å vedlikeholde mangfoldet av programvare enn det elektroniske utstyret som programvaren ble brukt i. De søkte etter et nytt standardspråk som skulle oppfylle krav til pålitelighet, oppdaterbarhet, overførbarhet og effektivitet.

Den første versjonen kom i 1979. I 1983 ble Ada gjort til ANSI-standard og varemerket av den amerikanske regjeringen. Siden 1984 har Ada vært påbudt i alle nye amerikanske forsvarssystemer.

I dag brukes Ada sivilt til anvendelser innen bl.a. prosesskontroll, finanssystemer, svitsjesystemer for mobiltelefoni, luftfartskontroll og romfart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.