Abdulaziz Ibn Saud, grunnleggeren av Saudi-Arabia og konge fra 1932. Fra Kuwait åpnet han 1900 sitt felttog mot det indre Arabia, og 1902 hadde han sikret seg herredømmet i Nedsjd. Ble anerkjent som fører for den strenge wahhabitt-sekten. I årene før og under den første verdenskrig utvidet han sin innflytelse i det indre Arabia, og erobret 1921–25 Hedsjas og 1933–34 Asir. Abdulaziz befestet sitt herredømme økonomisk ved å gi konsesjoner til amerikanske oljeselskaper, noe som dannet grunnlaget for familiens og landets rikdommer. I sin utenrikspolitikk støttet han panarabismen, men han inntok samtidig en steil holdning overfor Egypt og overfor Jordan og Irak. Han opprettholdt et vennskapelig forhold til Storbritannia og USA. Han holdt sitt land nøytralt under den annen verdenskrig. I 1943 motsatte han seg den jødiske innvandring til Palestina. Hans armé deltok med lite hell i Palestina-krigen 1948–49.

Abdulaziz Ibn Sauds sønner er bl.a.:

Saud 3 ibn-Abdulaziz, 1903–69, konge 1953–64, se Saud.

Feisal 2 ibn-Abdulaziz, 1905–75, konge 1964–75, se Feisal.

Khalid 2 ibn-Abdulaziz, 1913–82, konge 1975–82, se Khalid.

Fahd ibn-Abdulaziz, f. 1920, konge fra 1982, se Fahd.

Ibn-Abdulaziz, Abdallah, f. 1921, kronprins fra 1982, se Abdallah.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.