Abû ‘Uthmân ‘Amr ibn Bahr al- Jâhiz

Abû ‘Uthmân ‘Amr ibn Bahr al- Jâhiz var en arabisk forfatter. Han regnes som den fremste prosaforfatter i middelalderens arabisk-islamske rike. Sannsynligvis var han etterkommer etter afrikanske slaver, og vokste opp i Basra i Irak. Basra var dengang et intellektuelt og kulturelt senter, og al-Jahiz tok til seg viten på alle områder fra fremtredende læremestre. Han slo snart igjennom med sin sprudlende skrivestil, sitt skarpe vidd og sin gode innsikt i tidens politiske, sosiale og religiøse stridigheter. I 50 år virket han i hovedstaden Bagdad, dels som lærer, dels knyttet til kalifens hoff eller med støtte fra andre mektige beskyttere.

Al-Jâhiz’ forfatterskap er svært omfattende og mangfoldig. Han behandler og kommenterer dogmatiske, filosofiske og politiske spørsmål, mennesketyper og moral, natur og vitenskap. Mye av det som er omtalt i andre kilder er gått tapt, men en rekke epistler (rasā’il, entall risāla) og større verker er bevart og utgjør en rik kilde for sosiale og ideologiske studier over denne perioden. Best kjent er verkene Kitāb al-ḥayawān (Boken om dyrene) og Kitāb al-bukhalā’ (Boken om de gjerrige).