Aase Synnøve Bye var en norsk skuespiller. Hun var en av de mest betydelige skuespillerne ved Nationaltheatret, der hun hørte til i over 50 år.

Hun debuterte i 1923 som Solveig i Peer Gynt på Nationaltheatret, der hun var ansatt med bare små avbrudd til 1974. Gjennombruddet fikk hun som Sonja i urfremførelsen av Sverre Brandts Reisen til julestjernen i 1924. I 1920- og 1930-årene gjorde hun seg særlig bemerket med humørfylt spill i klassiske komedier av Holberg, Molière, Shakespeare og Shaw. Hun spilte Helene i urfremførelsen av Alex Brinchmanns Karusell (1940), som hun også spilte på Dramaten i Stockholm. Hun oppnådde videre stor suksess i operetter som Flaggermusen, Den glade enke og Offenbachs Den skjønne Helene.

Av filmer kan nevnes Harry Ivarsons Fager er lien (1925), og hun huskes spesielt som Alvilde i Tancred Ibsens Den store Barnedåpen (1931) og som femme fatale i Gustaf Molanders showfilm En stille flirt (1933).

Etter den annen verdenskrig arbeidet hun hovedsakelig innenfor drama, med vekt på sentrale Ibsen-, Bjørnson- og Shakespeare-roller og moderne dramatikk. Blant annet fikk hun Kritikerprisen for rollen som Blanche i Tennessee Williams' En sporvogn til begjær (1949).

Fra senere år huskes Bye særlig som Lavinia i Nils Kjærs Det lykkelige valg, som hun spilte første gang i 1959. Hennes siste store roller var dronning Elizabeth 1 i Schillers Maria Stuart, Kathleen i David Storeys Hjem (også i Fjernsynsteatret) og avskjedsforestillingen Slott over slott i 1974 av Eugene O'Neill.

Hun var en hyppig benyttet oppleser i radio, og leste også inn en rekke sentrale dikt på plate, men stod aldri mer på scenen etter avskjedsforestillingen.

Hun var gift med Trygve J. B. Hoff.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.