Aarre Merikanto, finsk komponist. Regnes som Finlands fremste og viktigste komponist ved siden av Einojuhani Rautavaara og Jean Sibelius. Han var sønn av Liisa Häyrynen og komponisten Oskar Merikanto. I 1919 giftet han seg med Meri Grönmark. Merikanto studerte komposisjon i Helsingfors for Erkki Melartin i 1911, for Max Reger i Leipzig 1912–14 og for S. Vasilenko i Moskva 1916–17. Han vant 1. pris i Schotts komponistkonkurranse i 1925 med “Konsert for ni instrumenter”, underviste i musikkteori ved Sibeliusakademien i Helsinki 1937–51, professor i komposisjon same sted fra 1951. Blant elevene finner man Einojuhani Rautavaara og Aulis Sallinen. Aarre Merikanto regnes som den moderne musikkens første store representant i Finland. I sine tidlige verker viser han påvirkning fra både Hilding Rosenberg og Fartein Valen. Rautavaara har karakterisert ham som modernismens urokkelige pioner i Finland, en som følger sine egne veier uanfektet av samtidens mangel på forståelse, noe som i Merikantos tilfelle førte til både isolering og motarbeidelse.Som viktige elementer i Merikantos stil finner man radikalismen, særlig i verkene fra tiden før studiene i Leipzig da radikalismen avtok noe, om enn bare for en stund. Under påvirkning av Reger utviklet han den typisk tyske satsteknikk som ble det grunnleggende fundament i hans absolutte musikk, mens den fremtrer mer sammensatt i hans programmusikalske verker. Mens han oppholdt seg i Moskva 1916–17 tok han sterke inntrykk av Rimskij-Korsakovs fargerike harmonikk og instrumentasjon hvilket også ble viktige elementer i Merikantos stil. Man finner også et finsk-nasjonalt trekk i flere av hans verker. Rautavaara nevner at Merikantos produksjon i store trekk kan inndeles i 1920-tallets radikale periode, 30-tallets nasjonal-konservative trend, mens 40-tallet var preget av kor- og kantate-komposisjoner. 1950-tallet fremstår som en syntese av de foregående perioder. Som Aarre Merikantos hovedverk regnes operaen “Juha” komponert allerede 1920–22.Verker i utvalg:Orkester: 3 symfonier: Nr. 1 i B-dur 1916, nr. 2 i A-dur 1918 og nr. 3 1953; symfoniske dikt: “Lemminkainen" 1916, "Pan" 1924, Notturno 1928, "Bortførelsen av Kyllikki" 1934-35. Andre orkesterstykker: Andante religioso 1933, Danse-suite 1934, 4 folkedanser 1934, Intrada 1936, Scherzo 1937.Konserter: 4 fiolinkonserter, nr. 1 1915–16, nr. 2 1925, nr. 3 1931 (ikke oppført og tilintetgjort av komponisten 1955), nr. 4 1954; 3 klaverkonserter, nr. 1 i fiss-moll 1913, nr. 2 1935–37, nr. 3 1955; 2 cellokonserter, nr. 1 i D-dur 1919, nr. 2 i d-moll 1941 (rev. 1943-44). Hertil kommer den såkalte Schott-konserten fra 1925 for fiolin, klarinett, horn, strykesekstett og orkester.Kammermusikk: strykekvartett i e-moll 1917, i a-moll 1939, klavertrio i a-moll 1917, samt flere verker for forskjellig besetning. I tillegg kommer solostykker for forskjellige instrumenter og en rekke sanger og verker for kor.Litteratur: 1) Bo Wallner: Vår tids musik i Norden, 1968. 2) T. Teerisuo: Aarre Merikannon ooppera Juha (dr.avh. Hfors 1970).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.