Aage Henriksen var en dansk litteraturforsker og professor i nordisk litteratur ved Københavns Universitet i perioden 1969–1990. Han har hatt stor innflytelse på utformingen av det moderne litteraturfaget ved danske universitet.
I doktoravhandlingen sin, Kierkegaards romaner (1954), behandlet han Søren Kierkegaards fiksjonsverker oppfattet som romaner, inspirert av nykritiske lesemetoder, og han har skrevet om forfattere som Johann Wolfgang von Goethe, Thomas Mann, Jens Baggesen, Sophus Claussen og Karen Blixen. Sammen med litteraturforskeren Johan Fjord Jensen grunnla han i 1967 tidsskriftet Kritik, som i flere årtier var en viktig arena for å diskutere litteraturfagets vitenskapelighet og utfordringer.
I 1953 møtte han den danske forfatteren Karen Blixen, som fikk stor innvirkning på hans virke som litteraturforsker, noe han blant annet skildrer i De ubændige (1984). Gjennom henne ble han også introdusert til Rudolf Steiner og antroposofien, og interessert i forskjellige former for bevissthetsutvidelse og esoterikk.
Henriksen regnes som en viktig, men særpreget dansk akademiker på 1900-tallet, og karakteristisk for Henriksens virke var et personlig engasjement og et syn på litteraturtolkning som livstolkning, fremstilt i en kunstnerisk formet stil.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.