asynkron transfer mode, internasjonalt standardisert metode for transport av alle typer digitale signaler i "store-and-foreward"-teknologi. I et ATM-nett transporteres all informasjon i små datapakker som kalles ATM-celler. Hver ATM-celle er 53 byte lang, og kan frakte 48 byte informasjon. For å frakte store datamengder mellom to terminaler må man sende mange ATM-celler mellom dem, og alle må følge den samme veien, en såkalt virtuell forbindelse, gjennom nettet.

De 5 første bytene i ATM-cellen kalles cellehodet og inneholder blant annet adresseinformasjon som viser hvilken virtuell forbindelse cellen tilhører. Celler fra forskjellige avsendere samles i en enhet for ATM-multipleksing og sendes om hverandre gjennom nettet som datapakker. Sentraler i nettet vil sortere cellene ut ifra adressene i cellehodene og sende dem videre via andre sentraler til riktig mottaker. Celler sendes gjennom overføringsmediet tett på hverandre, og dersom det opptrer ledig kapasitet, fylles denne opp med tomme celler. Men tettheten av celler som tilhører en bestemt virtuell forbindelse vil variere med datamengden som skal overføres.

ATM ble utviklet tidlig i 1990-årene av teleorganisasjonene med tanke på det kommende offentlige tjenesteintegrerte  bredbåndsnettet med overføringshastigheter opp til 155 Mbit/s, og høyere. Med utvikling av Internett og tilhørende protokoller ble det usikkert hvilken rolle ATM ville spille. Men i mange tilfeller, både i nett for høye og lave overføringshastigheter, er det aktuelt å bruke en kombinasjon av flere protokoller. Et eksempel er framføring av Internett-trafikk over ATM-forbindelser.

ATM-teknologien er fremdeles den eneste løsningen som kan garantere en forutbestemt tjenestekvalitet for de overførte signalene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.