Faktaboks

ARPANET
forkortelse for engelske Advanced Research Projects Agency Network

ARPANET er den mest sentrale forløperen til dagens Internett. Nettverket ble opprinnelig utviklet for å knytte sammen amerikanske universiteter og føderale organer, og var ett av de første nettverkene basert på pakkesvitsjing. Høsten 1969 ble datamaskiner ved fire universitets- og forskningsinstitusjoner på vestkysten av USA knyttet sammen via en 56 kbit/s datalinje. Nettet vokste deretter hurtig med stadig flere tilknytninger over hele landet.

NORSAR-linken på Kjeller i Norge var den første internasjonale forbindelsen til ARPANET. Tilknytningen skjedde i 1973, rett før en forbindelse fra universitetet UCL i London. Norge var dermed det første landet utenfor USA som ble tilknyttet det som senere ble kjent som Internett.

De utbredte kommunikasjonsprotokollene TCP/IP ble utviklet for ARPANET. Protokollen ble tatt i bruk i 1983.

Selv om ARPANET ble finansiert av det amerikanske forsvaret via Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) var det primært et sivilt nettverk. ARPANET ble stengt i 1990.

ARPANET til Norge

Allerede i mai 1970 besøkte prosjektlederen for ARPANET, Dr. Lawrence «Larry» G. Roberts, Oslo og orienterte om sitt prosjekt for norske fagmiljøer. På spørsmål om hvorfor det amerikanske forsvaret finansierte det som i praksis var et universitetsnettverk, svarte Roberts at man ønsket at de skulle oppmuntres til å utvikle faglig samarbeid og oppnå bedre utnyttelse av dataanleggene som ARPA hadde sponset.

Organisasjonen ARPA («Advanced Research Project Agency») var også ansvarlig for NORSAR-prosjektet («Norwegian Seismic Array»), der seismiske data fra rystelser ved underjordiske atomsprengninger ble samlet inn fra sensorer i fjellgrunnen og formidlet via et dataanlegg på Kjeller over en fast datalinje til USA. Avtalen med ARPA ble i Norge forvaltet av daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), og sentret for datainnsamling var plassert som nabo til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets forskningsinstitutt (TF) på Kjeller.

I 1972 kom Larry Roberts tilbake til Norge, og foreslo at datalinjen til USA kunne deles med en forbindelse inn i ARPANET. Det ble opprettet en treårig avtale mellom ARPA, NTNF og Televerket, der norske institusjoner fra 1973 skulle få anledning, via ARPANET, til å delta i datatekniske forskningsprosjekter sammen med amerikanske miljøer. Med denne avtalen ble Norge det første landet utenfor USA som ble knyttet til ARPANET.

Denne oppsiktsvekkende situasjonen, der en amerikansk forsvarsinstitusjon fungerte som nettverksoperatør dels i konkurranse med internasjonale kommersielle tele- og datanettoperatører, krevde klare grenseoppganger. En styringskomité ble opprettet av NTNF, med direktør Nils Marås ved NORSAR som leder og med deltakelse fra TF (forskningssjef Halvor Bothner-By), Regneanlegget Blindern-Kjeller (direktør Svein A. Øvergaard), Regnesenteret ved NTH (direktør Karl Georg Schjetne), samt NTNF (sivilingeniør Hans-Petter Klemmetsen).

I Norge var FFI først alene om å utnytte ARPANET-forbindelsen, fra 1974 via en fjernskriver (teletype) koplet mot knutepunktet hos NORSAR. Fra FFI var forsker Yngvar Lundh på norsk side leder i samarbeidet med de amerikanske utviklingsmiljøene.

Senere forskningssamarbeid

Som et videregående prosjekt foreslo ARPA i 1976 at FFI kunne få delta i pågående eksperimenter med flerpart samtidig utnyttelse av en forbindelse i de nye telesatellittene. Samarbeidet ble etter hvert kjent som SATNET.

SATNET var også av interesse for Televerkets forskningsinstitutt, som arbeidet aktivt med utvikling av satellittkommunikasjon til oljeplattformer og til Svalbard (NORSAT-prosjektene). Det ble avtalt at FFI sammen med TF skulle delta fra 1977/1978 samen med ARPA-miljøet og UCL (ved professor Peter T. Kirstein) i deres eksperimentprogram, slik at det ble satellitt-tilgang fra tre ulike geografiske punkter. På FFI ble det installert et datalaboratorium tilpasset formålet.

En 48 kbit/s datalinje fra NORSAR på Kjeller til den felles nordiske Tanum jordstasjon i Sverige ble stilt til disposisjon fra Televerket. UCL hadde tilgang til satellitten via Goonhilly jordstasjon i England. Tilknytningsutstyr fra ARPA ble plassert i Tanum og hos NORSAR og FFI. Etter eksperimentperioden ble linjen stående inntil 1986/1987.

SATNET gav muligheter for norske forskningsinstitusjoner til å samvirke i datanettsamarbeid basert på ARPANET. Både FFI og Universitetet i Oslo (Institutt for informatikk, IFI) fikk nytte av denne forbindelsen.

XNETT og UNINETT

Etter det første besøket til Larry Roberts i 1970 ble Televerkets forskningsinstitutt og Statens rasjonaliseringsdirektorat (ved Kåre Fløisand) inspirert til å sette i gang et felles utviklingsprosjekt sammen med programvareavdelingen Computas i Det Norske Veritas (DNV) og Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Gruppen programmerte tre minidatamaskiner av den nye typen SM-4 for et pakkesvitsjet eksperimentnett («XNETT») etter egne spesifikasjoner. Et av hovedresultatene var den påfølgende sterke satsningen hos TF for å bidra til utviklingen av den første internasjonale datanettstandarden X.25, som fikk stor utbredelse i 1980- og 1990-årene. Videre ble det i 1974 opprettet kommunikasjon mellom TF og internettpioneren Vinton Gray Cerf om det som senere skulle bli nettverksprotokollen TCP.

Etter modell fra ARPANET gikk TF i 1976 sammen med de norske universitetene om å etablere et X.25-basert pakkesvitsjet nettverk for universitetssektoren. Dette ble UNINETT. Gjennom det nordiske tiltaket NORDUNETT fikk de norske institusjonene hos UNINETT fra 1987 tilgang til det ekspanderende internasjonale Internettet (og andre nettverk) via et knutepunkt i Stockholm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg