Partikkelfysikk-instrumentet AMS-2, som 19. mai ble installert på Den internasjonale romstasjonen.

AMS Collaboration/NASA. fri

AMS-2 er festet til høyre side av Den internasjonale romstasjonens tverrgående rammeverk. Norge har levert utstyr til det store og kostbare instrumentet.

NASA. fri

AMS-2, stort og kostbart partikkelfysikk-instrument i bruk på Den internasjonale romstasjon. Instrumentet ble fraktet opp av Endeavour på den nest siste ferden i romfergeprogrammet, og installasjonen på høyre side av romstasjonens tverrgående rammeverk 19. mai 2011 foregikk ved hjelp av robotarmer. Instrumentet har en masse på ca. 6,7 tonn.

Formålet med AMS-2 er å lete etter mørk materie og antimaterie gjennom undersøkelser av kosmisk stråling. Undersøkelsene utføres ved hjelp av et kraftig magnetfelt (0,125 tesla) dannet av et nedkjølt, superledende system i en sylinder med diameter 1,1 m og høyde 0,8 m. Den kosmiske strålingens ladede, energirike partikler som på egen hånd finner vei gjennom sylinderen, blir påvirket av magnetfeltet og styrt mot åtte ulike, følsomme sensorer. Data fra sensorene skal kunne gi mer informasjon om hva kosmisk stråling består av og forhåpentligvis gjøre det mulig å trekke konklusjoner om mørk materie og antimaterie.

Drivkraften bak AMS-2 er professor Samuel Chao Chung Ting ved Massachusetts Institute of Technology, den ene av to nobelprisvinnere i fysikk 1976. Ting begynte arbeidet med AMS i 1994. En tidlig utgave av instrumentet, AMS-1, ble prøvet på romfergen Discovery i juni 1998. Det videreutviklede AMS-2 er bygget og blir operert i et internasjonale samarbeid der 56 organisasjoner og 600 fysikere i 16 land deltar. Samarbeidet har vært koordinert av US Department of Energy, mens NASA har hatt ansvaret for oppskytningen og installasjonen av AMS-2 på romstasjonen.

AMS-programmet var opprinnelig beregnet å koste ca 33 millioner dollar, og AMS-2 skulle egentlig ha vært skutt opp i 2003. Columbia-ulykken og forskjellige tekniske problemer førte imidlertid til forsinkelser og fordyrelser, slik at prisen, inklusive oppskytning og operasjon, kom opp i bortimot 2 milliarder dollar. Programmet har av den grunn vært omdiskutert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.