AGR-reaktor
Skjematisk skisse av en AGR-reaktor. 1: Innmatingsrør, 2: Kontrollstaver, 3: Grafittmoderator, 4: Brenselstaver, 5: Trykktank, 6: Sirkulering av gass, 7: Inngående vann, 8: Vannpumpe, 9: Varmeveksler, 10: Utgående damp til dampturbin
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

AGR er en britisk kjernereaktor som bruker grafitt som moderator og karbondioksid (CO₂) som kjølemiddel. Reaktoren er en videreutvikling av Magnoxreaktoren og klassifiseres som annengenerasjonsreaktor.

Faktaboks

Også kjent som

Avansert Gasskjølt Reaktor

Sammenliknet med Magnoxreaktoren er AGR utformet for å kunne operere med en høyere driftstemperatur og dermed oppnå en bedre termisk virkningsgrad i kraftverket. Gassen som brukes i varmeveksleren får en temperatur på rundt 640 ° C. For å tåle en så høy temperatur, har det vært nødvendig å innkapsle kjernebrenselet i stål. Siden stål har en forholdsvis høy grad av nøytronabsorbsjon, krever denne løsningen at anrikningen av uran må økes til 2,5–3,5 prosent. Oppnådd virkningsgrad blir på rundt 41 prosent og dette er klart bedre enn moderne trykkvannsreaktorer som typisk har en virkningsgrad på 34 prosent.

Den første prototypen av AGR kom i drift i 1962, men den kommersielle versjonen kom først i drift i 1976. Reaktortypen ble først vurdert til å være svært lovende, men det viste seg at kompleksiteten i konseptet var undervurdert og at reaktorene var vanskelig å realisere. Til sammen sju kjernekraftverk med denne reaktortypen er nå i drift. Alle kraftverkene består av to reaktorer som hver har en ytelse på mellom 555 MWₑ og 670 MWₑ, og alle kom i kommersiell drift i perioden 1976–89. Reaktorene ventes å bli nedlagt innen perioden 2024 til 2030.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg