Allied Command Europe Mobile Force, ACE Mobile Force, eller AMF, var en liten flernasjonal NATO-styrke som besto av hærstyrker, AMF (L), og flystyrker, AMF (A). AMFs hovedkvarter lå i Heidelberg i Tyskland. Styrken var aktiv fra 1960 til 2003.

AMF, som i Norge gjerne ble omtalt som NATOs brannkorps, skulle raskt kunne settes inn i en krisesituasjon for å demonstrere solidaritet i NATO og alliansemedlemmenes evne til i fellesskap å motstå enhver form for aggresjon mot en av dem. Styrken var øremerket for innsats på NATOs flanker i sør eller nord, Hellas, Tyrkia eller Norge , Danmark. Den skulle være en signalstyrke som hadde til hensikt å virke avskrekkende ved å vise deltakerlandenes flagg og markere at selv begrenset aggresjon straks ville bringe Sovjetunionen i strid med enheter fra flere NATO-land.

Under innsetting i Norge ville AMF (L) bestå av elementer fra USA; Storbritannia; Canada; Italia; Belgia og Luxemburg. Etterhvert som Norges forhold til Vest-Tyskland ble normalisert på 1970- og 80-tallet bidro også tyskerne med styrker i brannkorpsets norske innsatsalternativ. AMFs luftelement AMF (A) besto av taktiske jagerflyskvadroner fra USA; Nederland; Storbritannia og Canada, med en belgisk skvadron i reserve.

Når den ble innsatt i Norge var AMF lå til å begynne med direkte underlagt COMNON. Etter at Hærens 6. divisjon ble gjenopprettet i 1971, ville AMF (L) bli underlagt denne, mens AMF (A) ville inngå COMNONs regulære flystyrker. 

Fra 1964 av og gjennom hele den kalde krigen øvde AMF i Norge stort sett annethvert år i de såkalte Express-øvelsene.     

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.