ABC (norsk avis 1932–1940)

ABC var en norsk ukeavis, utgitt fra 1932 til 1940 som politisk organ for Fedrelandslaget. ABC kalte seg «Norges første ukeavis». Det var en overdrivelse, men dekket den realitet at de fleste ukeavisene i mellomkrigstiden var lokale blad, ikke politiske. Og om noe var ABC en politisk avis, talerør for et lag som ble startet i 1925, og som fra 1933 trådte fram som politisk parti.

Fra før hadde Fedrelandslaget organisasjonsbladet Norges Fremtid, men ønsket med ABC å vinne også en politisk rolle i forsøket på å hjelpe de borgerlige partiene til å bekjempe sosialistene. Det gikk dårlig. Laget ble klemt mellom de politiske partiene og vant aldri noe mandat, tross sin pågående stil og intenst antisosialistiske agitasjon, noe som iblant gikk i reint profascistisk retning.

Som politisk kommentator vant redaktøren Ranik Halle et visst renommé i 1930-årenes innfløkte spill rundt Bondepartiet, Frisinnede Venstre og forsvarsminister Vidkun Quisling. ABC hyllet Quisling som politisk tenker og uredd antimarxist, men distanserte seg fra hans partiprosjekt. Berømt ble avisen også for sin lansering av kandidater til Nobels fredspris i 1933 – Mussolini og Hitler: «Mer selvfølgelige kandidater har man iallfall aldri tidligere hatt.»

Som kommentaravis var ABC lite egnet til å vinne nye tilhengere. I stedet kastet derfor Fedrelandslagets ledelse sine øyne på Tidens Tegn, som var i økonomiske vansker. Tidens Tegn ble kjøpt av velstående Fedrelandslags-topper i 1936, og Halle flyttet over fra ABC for å bli politisk redaktør av den refinansierte dagsavisen.

ABC utkom i moderne, tospalters format og presenterte sine kommentarer i en hurtig og resolutt tone. Mange av de mer slående er gjengitt i Andreas Norlands bok om Fedrelandslaget. Selv om avisen representerte en massebevegelse – Fedrelandslaget ble sagt å ha opp mot 100 000 tilhengere – fikk ABC aldri noen stor utbredelse. I 1936 ble omfanget redusert fra 16 til 8 sider, og flere medarbeidere flyttet over til Tidens Tegn. Som markant talerør for den høyreradikale posisjon har bladet like fullt en plass, om enn som en stikkende tistel i buketten av mellomkrigstidens velvillige norske presseorganer.