Aïda, opera i fire akter av Giuseppe Verdi, libretto (tekst) av Camille du Locle etter et utkast av egyptologen Auguste Mariette, bearbeidet og oversatt til italiensk av Antonio Ghislanzoni.

Man har hevdet at operaen ble skrevet til innvielsen av operahuset i Kairo i november 1869 i forbindelse med innvielsen av Suez-kanalen samme år, men dette medfører ikke riktighet. Operahuset i Kairo ble riktignok innviet i 1869, men da med Verdis Rigoletto som åpningsforestilling. Verdi mottok ikke sujettet til Aïda før våren 1870 og komponerte musikken først denne sommeren. Premieren, opprinnelig satt til januar 1871, ble utsatt da kostymene og kulissene ble innestengt i Paris under den tyske beleiringen 1870–71. Først to år senere ble Aïda uroppført 24. desember 1871 i Kairo med Giovanni Bottesini som dirigent.

  • Ramfis, Isis’ yppersteprest, bass
  • Radames, general i den egyptiske hæren, tenor
  • Amneris, den egyptiske kongens datter, mezzo-sopran
  • Aïda, egyptisk slavinne, sopran
  • Kongen av Egypt, bass
  • Budbærer, tenor
  • Amonasro, kongen av Etiopia, Aïdas far, baryton
  • Prester, prestinner, soldater, ministre, etiopiske slaver, fanger og egyptere.

Tid: Faraoenes regjeringstid. Sted: Memfis og Theben

General Radames elsker slavinnen Aïda, men vet ikke at hun er datter til kong Amonasro, Egypts fiende, og at hun dermed plages av en dobbel lojalitet. Amneris, den egyptiske kongens datter, elsker Radames og er full av sjalusi mot Aïda. Den egyptiske kongen kommer fulgt av vakter og ministre. En budbærer forkynner: «Etiopierne har invadert vårt land og marsjerer mot Theben ledet av Amonasro, deres konge.» Mens folket roper på krig, bekjentgjør kongen at Isis har pekt på Radames som egypternes hærfører og beordrer ham å ta imot de hellige våpnene i templet. Den egyptiske hærens våpen innvies ved en høytidelig seremoni i Ptahs tempel i Memfis. Radames ankommer ubevæpnet, går mot alteret der et sølvslør plasseres på hans hode og et sverd gis ham av presten. Et triumferende rop gjenlyder i templet.

I sitt rom serverer Amneris Aïda en løgn: Radames har falt i strid. Aïda lar sin bitre sorg komme til uttrykk: «Jeg kommer til å gråte i evighet!» klager hun. Dette gjør Amneris enn mer sjalu: ”Jeg har avslørt deg!” skriker hun. «Radames er i live, og det er i virkeligheten jeg som er din rival, Amneris, Faraos datter!»

Radames vender seierrik tilbake og feirer seieren med en enorm triumfmarsj. Blant fangene i triumfmarsjen er Amonasro. Han advarer Aïda innstendig mot å avsløre hvem han er. Han ber den egyptiske kongen om å benåde fangene noe Radames går med på. Ramfis foreslår et kompromiss: Amonasro skal tas som gissel. Kongen gir til kjenne at Radames skal gifte seg med Amneris. Aïda gråter bittert i sin fars armer.

Månen skinner klart på Nilens bredder. Fra Isis’ tempel kan man høre prestene synge i det fjerne. En båt dras på land, Ramfis fører Amneris mot templet. Hun skal tilbringe natten før bryllupet i bønn. Så snart de har gått, kommer Aïda forkledd nesten til det ugjenkjennelige. Hun har kommet for å møte Radames i ytterste hemmelighet. Mens Aïda venter på Radames, kommer Amonasro og ber henne ved hjelp av Radames finne ut hvilken vei den egyptiske armeen skal ta. Aïda nekter først å gi etter for farens oppfordring:«Du ber meg forråde den mann jeg elsker!» Amonasro klarer imidlertid å overtale henne. Radames avslører hvilken vei den egyptiske hæren skal ta. Aïda bønnfaller Radames om at de begge skal flykte. Før de rekker å flykte, kommer imidlertid Amneris med vaktene, Radames arresteres og Aïda og Amonasro flykter.

Selv om Amneris fikk Radames arrestert, elsker hun ham like meget som før og ønsker å redde ham. Da Radames føres inn av vaktene, ber hun ham derfor innstendig: «Redd deg selv! Erklær deg uskyldig!» Men Radames har intet ønske om å leve uten sin Aïda. Han er blitt dømt til å begraves levende. I tempelgraven venter han på døden. Der hører han plutselig en lyd i mørket. Det er Aïda som ubemerket har smøget seg inn for å dø sammen med sin elskede. Mens Amneris ber for fred i templet over tempelgraven, dør Aïda og Radames i armene på hverandre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.