A/S Holmenkolbanen

Holmenkolbanen drev fra 1912 sidelinjen Majorstuen–Smestad, 2 km, som 1935 ble forlenget med 2,9 km til Røa. Både denne og den 6 km lange sidelinjen Majorstuen–Sognsvann (åpnet 1934), som begge tilhørte Akersbanene A/S, ble i 1935 overtatt av Holmenkolbanen.

I 1951 ble Røabanen ytterligere forlenget med 2,3 km til Lijordet i Bærum og 1972 med 0,5 km til Østerås. Holmenkolbanens samlede lengde kom da opp i 26,6 km.

Byggingen av tunnelen Majorstuen–Nationaltheatret førte til mange bygningsskader og store erstatningskrav. I 1933 tapte baneselskapet i høyesterett, og fikk større erstatningskrav enn det selskapet kunne betale og selskapet var i praksis insolvent.

Løsningen ble at Aker kommune overtok erstatningskravene. Som kompensasjon overtok kommunen aksjemajoriteten i selskapet med 54 prosent eierandel. Ved kommunesammenslåingen i 1948 gikk aksjeposten til Oslo kommune. Kommunen løste inn de fleste private aksjene i 1975 og AS Oslo Sporveier overtok driften av banen.

I 1993 ble selskapet formelt fusjonert med Oslo Sporveier. I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning.

Banens første stasjonsbygninger, Slemdal (flyttet til Vinterbro) og Besserud, ble tegnet av arkitekt Paul Due. Stasjonene fra Holmenkollen til Voksenkollen (bortsett fra Lillevann) ble tegnet av Erik Glosimodt.

• Oslo – samferdsel
• sporvei
• friluftsliv

• Nilsen, Knut A. Nordmarkstrikken – Holmenkollbanen gjennom 100 år, 1998