25 viktige årstall i norsk historie

Se også de historiske tabellene i artikkelen om Norge.

872

Det tradisjonelle årstallet for slaget i Hafrsfjord, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Slaget fant trolig sted senere (880-årene?), og betydningen av rikssamlingen er noe overdrevet, men Harald Hårfagre regnes som den første konge i kongerekken.

995

Kristendommen kom til Norge med Olav Tryggvason, som var blitt døpt i England. Han skal ifølge sagaen ha bygd sin første kirke på Moster. Etter at Olav falt i slaget ved Svolder år 1000, kom Norge under styre av danskekongen og Ladejarlene.

1030

Slaget på Stiklestad (29. juli). Her ble Olav Haraldsson felt av en norsk bondehær. Olav ble erklært som helgen året etter. I sin regjeringstid (1015–28) drev han rikssamlingen et langt skritt fremover og befestet kristendommen.

1152/53

Det første erkebispesetet opprettes i Nidaros. Katedralen utvikler seg til Norges religiøse sentrum og bygges kraftig ut under erkebiskop Øystein Erlendsson (1157–88).

1163

Det opprettes en sterk allianse mellom lendmennene og kirken i forbindelse med Erling Skakkes iherdige innsats for å få sin sønn Magnus akseptert som konge. Erling fikk erkebiskop Øystein til å krone Magnus, mot at det ble innført en tronfølgelov som la kongevalget i biskopens hånd.

1177

Kong Sverre utropes til konge av birkebeinerne. Etter seirene over Erling (Kalvskinnet 1179) og Magnus (Fimreite 1184) ble han enekonge. Hele det gamle aristokratiet ble byttet ut, embetsverket ble mer sentralisert, og kirkens makt ble forsøkt redusert.

1263

Ved Håkon Håkonssons død når «Norgesveldet» sin største utstrekning. I øst hadde Norge kontroll bl.a. med Ranrike (Bohuslän), Jämtland og Herjedalen, i vest bl.a. Island, Shetland, Orknøyene, Sudrøyene (Hebridene) og Man. Under Håkon ble tronfølgeloven endret slik at eldste ektefødte sønn skulle bli konge.

1319

Den norske kongeslekten dør ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død. Den lange unionstiden begynner.

1349/50

Svartedauden. Befolkningen reduseres med mellom halvparten og 2/3 og når ikke sitt gamle nivå før etter 150 år.

1397

Kalmarunionen. Norge, Sverige og Danmark forenes under felles kongemakt ledet av dronning Margrete. Unionen ble aldri formelt oppløst, men motsetningene mellom Sverige og Danmark førte til at den opphørte ca. 1520.

1536

Tronstridighetene (Grevefeiden) ender med at Christian 3 blir konge. Han fengsler de katolske biskopene og tvinger igjennom reformasjonen, noe som bl.a. innebærer at mesteparten av kirkens eiendommer blir overtatt av kongen. Samtidig undertegner han håndfestningen som bestemte at Norge skulle opphøre å være et eget kongerike.

1645

Den nyopprettede norske hær deltar i krigen mot svenskene. Ved freden i Brömsebro må Danmark-Norge oppgi bl.a. Jämtland og Herjedalen.

1658

Norge mister Båhuslen og Trondhjems len til Sverige ved freden i Roskilde.

1660

Kong Frederik 3 innfører eneveldet i Danmark-Norge (til 1814). Samme år tilbakeføres Trondhjems len til Norge. Dette var den siste grenseendringen mellom Norge og Sverige.

1814

Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig. Stortinget blir opprettet.

1816

Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.

1837

Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.

1884

Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.

1905

Etter lang forfatningsstrid blir unionen med Sverige oppløst; først etter stortingsvedtak 7. juni, deretter gjennom forhandlinger med svenskene og en folkeavstemning. Etter nok en folkeavstemning blir Norge et konstitusjonelt monarki med en egen konge (Haakon 7).

1913

Som et av de første landene i verden innfører Norge alminnelig stemmerett for kvinner. Kvinner med en viss minsteinntekt fikk stemmerett i 1901 ved kommunevalg og 1907 ved stortingsvalg. Alminnelig stemmerett for menn ble innført 1898, som var senere enn de europeiske hovedlandene.

1928

Arbeiderpartiet danner sin første regjering. Partiet ble revolusjonært i 1918, men ble etter hvert reformistisk, og fra valget i 1927 var det landets største parti. Regjeringen 1928 satt bare noen uker, men den nye Arbeiderpartiregjeringen i 1935 innledet en periode på tretti år med Arbeiderpartistyre.

1940

Norge blir angrepet og okkupert av Tyskland. Felttoget i Norge varte i ca. to måneder, før Kongen og regjeringen flyktet til London.

1945

Frigjøringen. Etterkrigstiden begynner; en periode preget av stabilt styre og jevn økonomisk vekst.

1949

Norge blir medlem av NATO. Landets utenrikspolitiske stilling ble deretter nært knyttet til USA og Storbritannia.

1972

Norge sier nei til EF i folkeavstemningen, mens Danmark og Storbritannia blir medlemmer. I en ny folkeavstemning om EU 1994 blir resultatet også nei, etter at Sverige og Finland har sagt ja.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg