Yersinia pestis

Elektronmikroskopisk bilde av bakterien Yersinia pestis.

Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien Yersinia pestis. Man skiller mellom flere former av sykdommen: lungepest og byllepest, avhengig av smittemåte og sykdomsutvikling. Svartedauden på 1300-tallet skyldtes pest.

Faktaboks

Etymologi
av latin pestis, ‘ulykke, smittsom sykdom’

Smitte

Sykdommen er en zoonose. Den bæres av gnagere (vanligvis rotter), men vektoren for smitte til mennesker er lopper, ved at mennesker bites av infiserte lopper. Den kan også smitte direkte mellom mennesker ved dråpesmitte fra pasienter med pestinfeksjon i lungene.

Lungepest kan også komme sekundært, som en spredning med blodet av pestbakterier til lungene fra en pestbyll eller annet infeksjonsfokus.

Symptomer

De ulike formene gir ulike symptomer, som beskrevet under. Begge former gir i tillegg høy feber, hodepine, magesmerter og frysninger. Symptomer på sepsis eller hjernehinnebetennelse kan også forekomme.

Byllepest

Byllepest er den vanligste pestformen. Pasienten får høy feber og etter hvert byller, samt svære hevelser av lymfeknuter i området som drenerer bittstedet. Fra byllene vil bakteriene ofte spres videre med blodet og gi lungebetennelse, blodforgiftning (sepsis) og noen ganger hjernehinnebetennelse (meningitt).

Lungepest

Sykdommen ytrer seg som en lungebetennelse med voldsom ødemdannelse (væskeutsiving) i lungene, og har dødelig utgang i løpet av to–tre dager på grunn av åndedrettssvikt. Mortaliteten (dødeligheten) ved lungepest er 100 prosent uten adekvat antibiotikabehandling.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden ved byllepest er to–åtte dager, ved lungepest noe kortere.

Diagnose

Diagnosen pest stilles ved at man påviser pestbakterier i blodet, i byller eller annet materiale.

Behandling og forebygging

En rekke antibiotika kan brukes når man skal behandle pest, dog ikke penicillin. Ved lungepest er det spesielt viktig at behandlingen settes inn tidlig. Ubehandlet er dødeligheten ved pest mellom 50 og 100 prosent, men ved adekvat behandling er dødeligheten svært liten.

Det finnes vaksine mot pest, men den er ikke tilfredsstillende. Vaksinen er aktuell for personer med spesiell risiko for å bli utsatt for pestsmitte. Pasienten må revaksineres hver sjette måned. Vaksinen spiller i dag liten rolle i kampen mot pest. Det er reservoaret (rottene) og vektoren (loppene), man skal bekjempe.

Pest er en meldepliktig sykdom i Norge.

Forekomst

Pest beskrives føreste gang i Det gamle testamentet. Sykdommen har gjennom århundrene hjemsøkt store deler av verden. Den mest kjente europeiske pandemien var svartedauden (rundt år 1350). Den siste norske epidemien var i 1654 da 1/3 av Christianias befolkning døde. Den siste alvorlige pandemien startet i Kina, nådde Hongkong i 1894, Indias havnebyer i 1896, byene ved La Plata i 1899 og San Francisco i 1900.

I dag forekommer det enkelttilfeller og små epidemier med pest årlig i flere land i Afrika, Asia og Amerika, og til Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporteres om lag 1000 tilfeller hvert år, hovedsakelig fra Afrika. I 2017 var det et utbrudd med mer enn to tusen tilfeller og 202 dødsfall på Madagaskar.

Bakterien er oppkalt etter den sveitsisk-franske legen og bakteriologen Alexander Yersin som isolerte bakterien i 1894, under en pandemi som startet i Kina på 1860-tallet

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hva er det medisinske navnet på pest, jamfør engelsk «bubonic plague»?

svarte Synøve Kamøy

Hei, Tor-Ivar! Takk for at du leser leksikonet og stiller spørsmål. På norsk kalles pest for pest, også i medisinen. Det engelske "bubonic plague" betyr "byllepest" på norsk. Beste hilsen, Synøve Kamøy

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg